Pakistanerne som hentes til Norge som billig arbeidskraft vil i fremtiden bli en stor belastning på trygdesystemet sier Aps partisekretær Raymond Johansen til Aftenposten.
SIER han virkelig det?
Nei, selvfølgelig gjør han ikke det, da hadde både det islamofascistiske herrefolket og den islamofile PK-eliten han selv er en del av flådd ham levende. Det er polakkene han sier dette om, og fra de som både titt og ofte skriker som halal-stukne griser om ”stigmatisering” av folkegrupper er det tyst som graven.
Selvfølgelig er det det. De som stigmatiseres og ”skjæres over en kam” her er jo noe så avskyelig som hvite kristne katolikker, nesten like motbydelige som hvite protestantisk kristne eller avkristnede nordmenn. Rent menneskelig søppel med andre ord, som ikke har noen annen funksjon enn å være offer for overfall, ran, voldtekter og drap fra herrefolkets side.
Som om polske innvandrere er noe problem!
Hadde det fortsatt eksistert en løsning på problemet ville polakkene vært en del av løsningen, ikke av problemet. Men det eksisterer ikke lenger noen løsning, det har de patetiske hjernedøde dhimmi-sauene som tradisjonelt har befolket denne steinrøysa for lengst sørget for ved å omfavne en pervers dødskult i valg etter valg.
Polakkene har faktisk en aksje eller tre i denne steinrøysa. Vi kan jo ta den historiske biten først. Hadde ikke polakkene, med god hjelp av ukrainske kosakker, stanset de muslimske hordene ved Kotyn i 1631 ville neste stopp for djevelskapen ha vært Østersjøen, målet for felttoget deres det året var nemlig å vanne hestene sine ved Østersjøen. (Muslimske kavalerihester drikker tydeligvis saltvann). Og derfra ville ikke spranget ha vært særlig stort eller vanskelig over til Skandinavia. Men dit kom de altså ikke i den omgang, takket være forfedrene til de polakkene som kommer til Norge i dag.
Blar vi litt lenger frem i historien var det en polsk ubåt som 8 april 1940 senket det tyske ”handelsfartøyet” Rio de Janeiro i Skagerak. Blant de overlevende som ble reddet i land i Lillesand var det tyske soldater som fortalte at de var på vei til Bergen. Men likevel skjønte ikke de lobotomerte treskallene fra samme parti som Raymond Johansen hva som var på gang. Jo da, de satans kloakkrottene fra APE-pariet har tradisjon for å forråde land og folk.
Og i våre dagen har polske myndigheter ved flere anledninger stoppet tsjetsjenske bander som har forsøkt å reise gjennom Polen på vei til – gjett hvor hen.
Johansen kommenterer for øvrig også pakistanerne, og gjentar i den forbindelse løgnen og myten om at de ble hentet til Norge.
Det. Ble. De. Ikke.
Svineriet kom på eget initiativ noe som er dokumentert en rekke ganger gjennom avisoppslag fra 70-tallet. Og til forskjell fra pakistanere og andre islamofascistiske herrefolk vil de polske innvandrerne som måtte velge å bli pensjonister i Norge ikke kreve særbehandling på egne syke- og aldershjem. Og til forskjell fra pakistanere og andre islamofascistiske herrefolk vil yrkesaktive polakker som arbeider i omsorgssektoren også kunne gi pleie ikke bare til pensjonerte landsmenn og trosfeller, men også til nordmenn – selv om de ikke fortjener det.
Det som i realiteten må bekymre Johansen er at for stor tilstrømming av polakker til Norge vil kunne forsinke islamiseringen av landet og den endelige og totale utslettelse av Norge av nasjon og norsk kultur. Det siste han og det avskummet han tilhører ønsker seg er innvandring fra et historisk bevisst og dypt religiøst folk som slåss mot islam i hundrevis av år og som blant sine historiske nasjonalhelter kan regne Jan Sobieski, Wiens redningsmann fra 1683.
Kilde:
Johansen: - Import av polakker truer velferdsstaten
Aftenposten 19 november 2009
fredag 20. november 2009
torsdag 19. november 2009
Historieløs piratjakt med halal-servering
Den 18 november 2009 sendte TV2 et dokumentarprogram om den muslimske piratvirksomheten utenfor kysten av Somalia. I forhold til en del dokumentarprogram som TV2 tidligere har vist om det mest lavtstående av alle islamofascistiske herrefolk var nok programmet en nedtur. Det siktes da f eks til Kadras avsløringer om kjønnslemlestelse og om den omfattende svindelen med økonomisk støtte til såkalt ”integrering”, en ”integrering” som TV2 med skjult mikrofon avslørte at en av lederenne for denne stammen av halvaper i Norge sa han egentlig var i mot.
Sammenlignet med dette var programmet om den sjøgående gren av dette svineriet egentlig nokså tamme greier. Direkte dårlig var imidlertid programmet ikke, de som kom dårligst ut av det var nok de historieløse, islamofile og halal-serverende noksagtene om bord på den norske (?) fregatten KNM Fridtjof Nansen.
I løpet av programmet fremkom det en del i og for seg interessante momenter som det kan være verdt å knytte noen kommentarer til. Det ene av disse var at piratvirksomheten ble søkt (bort)forklart med at fremmede fiskere hadde tømt havet utenfor Somalia for fisk. Kystbefolkningens næringsgrunnlag var dermed blitt borte og de var tvunget til piratvirksomhet for å overleve.
Den historien holder ikke vann – bokstavelig talt, verken ferskvann eller saltvann. For det første er et redusert næringsgrunnlag for kystfiskere er ikke noe unikt somalisk fenomen, det er et nærmest globalt problem. Her hjemme i steinrøysa har f eks kystfiskere i Nord-Norge ved diverse anledninger vært passe forbannet på driftige sunnmøringer som støvsuger havet utenfor stuedørene deres, men de har da ikke gått over i piratbransjen av den grunn.
Diverse land i den tredje verden, eksempelvis Chile, har også fått merke at havgående fiskefartøy fra rike land har forsynt seg rikelig av ressurser som tradisjonelt bare har vært beskattet av lokale fiskere. Men verken chilenere eller andre er blitt sjørøvere av den grunn, det er det stort sett bare somaliere som har blitt.
Nå hører det for så vidt med til historien at Somalia kanskje har vært ekstra utsatt for rovfiske fra fiskere som kommer fra fjerne farvann, men det har de i høyeste grad seg selv å takke for. De tidligere kolonimaktene (Italia og Storbritannia) etterlot et noenlunde velorganisert samfunn. Siaad Barre, den sosialistiske diktatoren som styrte landet til sitt fall i 1991 var så visst ikke mors beste barn, men selv under ham eksisterte det i det minste et visst minimum av et organisert samfunn, en statsmakt og en myndighet som resten av verden kunne forholde seg til. Denne myndigheten var da også basis for en kystvakt som kanskje ikke var verdens mest avanserte, men som tross alt kunne hevde somalisk suverenitet på havet og beskytte kystbefolkningens økonomiske interesser til sjøs.
Da Siaad Barre ble styrtet raste alt dette sammen og Somalia ble nærmest det som folkerettslig forstand noen ganger kalles et Terra Nullius, dvs et område uten noen myndighet som omverdenen kunne forholde seg til og gjøre avtaler med. Somalierne som folk har med andre ord demonstrert for all verden at de er ute av stand til å vedlikeholde og utvikle et organisert samfunn. Overlatt til seg selv faller de tilbake til en mellomting mellom steinaldernivå og apestadiet.
Noe lignende har ikke skjedd i andre land i Afrika. Hvilke konklusjoner man kan trekke av det er et følsomt og betent tema. Her skal vi nøye oss med å konstatere at Somalia er det eneste land i verden hvor befolkningen er svart, OG hvor den dominerende religion er organisert kriminalitet forkledd som religion.
Ellers når det gjelder TV2s program var det diverse aspekter ved det som foregår utenfor Somalia man kunne tatt opp, men som man lot ligge. Det viktigste i så måte var kanskje det historisk/religiøse aspektet. Alle muslimers forbilde, Muhammed (måtte han råtne i grisemøkk) var også pirat. Han drev riktignok sin piratvirksomhet på land, og da kalles det gjerne landeveisrøveri, men virksomheten er essensielt den samme: Overfall på reisende for å plyndre dem for gods, og ta gisler og kreve løsepenger for dem.
Tilhengerne av det perverse svineriet som Muhammed grunnla forflyttet imidlertid også denne virksomheten til havs. I godt over 1000 år, fra det 7. til det 19. århundre herjet muslimske sjørøvere på diverse hav til Frankrike, Storbritannia og USA satte en stopper for det rundt 1830 ved å angripe og besette piratenes tilholdssteder på land. De somaliske halvapene i sine speedbåter med GPS står derfor i en ”stolt” (?) islamsk tradisjon, fjellstøtt forankret på den sataniske ideologien som det norske folk sa et rungende ja til mer masseimport av 14 september i år.
Men dette tok altså programmet ikke tak i. Dog fremkom det en liten, men interessant detalj. Piratene tar også muslimer til fange som gisler, men på prislisten deres er løsepengene for en muslim bare halvparten av løsepengene for ikke-muslim. Dette må vel være diskriminering, eller hva? Hvor i svarte f.. er diskrimineringsombudet? Spørsmålet er vel egentlig hvem som diskrimineres med en slik prisliste. Når løsepengene for en muslim er halvparten av hva de er for en kristen må vel det bety at en muslim bare er halvparten så mye verdt som en kristen, eller hva?
På et annet punkt gjorde imidlertid TV2 en rimelig god jobb, nemlig når det gjelder å få frem hvor patetisk og hjelpeløs den vestlige marineinnsatsen i disse farvannene egentlig er, og hvor langt Vestens perverterte humanisme egentlig har utviklet seg. Ikke nok med at man må la pirater tatt med full utrustning slippe fri, ikke nok med at man hjelper dem å finne veien hjem igjen, ikke nok med at man gir dem niste på veien, nista er til og med halal-slaktet kylling!
TV2 trakk også frem et annet interessant moment som er verdt å merke seg. Det er at det etter hvert er ikke så rent få utenfor, til dels langt utenfor, piratenes egne kretser som direkte eller indirekte tjener penger på at denne virksomheten får fortsette. Det gjelder blant annet forskjellige typer ”meglere”, advokater, forsikringsselskaper og private sikkerhetsselskaper. Dette illustrerer vel egentlig for det første hvor langt dekadansen og forråtnelsen er kommet i Vesten. For det andre er det vel også en garantist for at virksomheten får fortsette. Hvis man virkelig ønsket å stoppe dette ville det være gjort på svært kort tid. I ”museklikk-alderen” kan oppskriften på å stanse det enkelt oppsummeres som følger:
Open -> Toolbox -> Nuclear -> Somalia -> DELETE COUNTRY
Sammenlignet med dette var programmet om den sjøgående gren av dette svineriet egentlig nokså tamme greier. Direkte dårlig var imidlertid programmet ikke, de som kom dårligst ut av det var nok de historieløse, islamofile og halal-serverende noksagtene om bord på den norske (?) fregatten KNM Fridtjof Nansen.
I løpet av programmet fremkom det en del i og for seg interessante momenter som det kan være verdt å knytte noen kommentarer til. Det ene av disse var at piratvirksomheten ble søkt (bort)forklart med at fremmede fiskere hadde tømt havet utenfor Somalia for fisk. Kystbefolkningens næringsgrunnlag var dermed blitt borte og de var tvunget til piratvirksomhet for å overleve.
Den historien holder ikke vann – bokstavelig talt, verken ferskvann eller saltvann. For det første er et redusert næringsgrunnlag for kystfiskere er ikke noe unikt somalisk fenomen, det er et nærmest globalt problem. Her hjemme i steinrøysa har f eks kystfiskere i Nord-Norge ved diverse anledninger vært passe forbannet på driftige sunnmøringer som støvsuger havet utenfor stuedørene deres, men de har da ikke gått over i piratbransjen av den grunn.
Diverse land i den tredje verden, eksempelvis Chile, har også fått merke at havgående fiskefartøy fra rike land har forsynt seg rikelig av ressurser som tradisjonelt bare har vært beskattet av lokale fiskere. Men verken chilenere eller andre er blitt sjørøvere av den grunn, det er det stort sett bare somaliere som har blitt.
Nå hører det for så vidt med til historien at Somalia kanskje har vært ekstra utsatt for rovfiske fra fiskere som kommer fra fjerne farvann, men det har de i høyeste grad seg selv å takke for. De tidligere kolonimaktene (Italia og Storbritannia) etterlot et noenlunde velorganisert samfunn. Siaad Barre, den sosialistiske diktatoren som styrte landet til sitt fall i 1991 var så visst ikke mors beste barn, men selv under ham eksisterte det i det minste et visst minimum av et organisert samfunn, en statsmakt og en myndighet som resten av verden kunne forholde seg til. Denne myndigheten var da også basis for en kystvakt som kanskje ikke var verdens mest avanserte, men som tross alt kunne hevde somalisk suverenitet på havet og beskytte kystbefolkningens økonomiske interesser til sjøs.
Da Siaad Barre ble styrtet raste alt dette sammen og Somalia ble nærmest det som folkerettslig forstand noen ganger kalles et Terra Nullius, dvs et område uten noen myndighet som omverdenen kunne forholde seg til og gjøre avtaler med. Somalierne som folk har med andre ord demonstrert for all verden at de er ute av stand til å vedlikeholde og utvikle et organisert samfunn. Overlatt til seg selv faller de tilbake til en mellomting mellom steinaldernivå og apestadiet.
Noe lignende har ikke skjedd i andre land i Afrika. Hvilke konklusjoner man kan trekke av det er et følsomt og betent tema. Her skal vi nøye oss med å konstatere at Somalia er det eneste land i verden hvor befolkningen er svart, OG hvor den dominerende religion er organisert kriminalitet forkledd som religion.
Ellers når det gjelder TV2s program var det diverse aspekter ved det som foregår utenfor Somalia man kunne tatt opp, men som man lot ligge. Det viktigste i så måte var kanskje det historisk/religiøse aspektet. Alle muslimers forbilde, Muhammed (måtte han råtne i grisemøkk) var også pirat. Han drev riktignok sin piratvirksomhet på land, og da kalles det gjerne landeveisrøveri, men virksomheten er essensielt den samme: Overfall på reisende for å plyndre dem for gods, og ta gisler og kreve løsepenger for dem.
Tilhengerne av det perverse svineriet som Muhammed grunnla forflyttet imidlertid også denne virksomheten til havs. I godt over 1000 år, fra det 7. til det 19. århundre herjet muslimske sjørøvere på diverse hav til Frankrike, Storbritannia og USA satte en stopper for det rundt 1830 ved å angripe og besette piratenes tilholdssteder på land. De somaliske halvapene i sine speedbåter med GPS står derfor i en ”stolt” (?) islamsk tradisjon, fjellstøtt forankret på den sataniske ideologien som det norske folk sa et rungende ja til mer masseimport av 14 september i år.
Men dette tok altså programmet ikke tak i. Dog fremkom det en liten, men interessant detalj. Piratene tar også muslimer til fange som gisler, men på prislisten deres er løsepengene for en muslim bare halvparten av løsepengene for ikke-muslim. Dette må vel være diskriminering, eller hva? Hvor i svarte f.. er diskrimineringsombudet? Spørsmålet er vel egentlig hvem som diskrimineres med en slik prisliste. Når løsepengene for en muslim er halvparten av hva de er for en kristen må vel det bety at en muslim bare er halvparten så mye verdt som en kristen, eller hva?
På et annet punkt gjorde imidlertid TV2 en rimelig god jobb, nemlig når det gjelder å få frem hvor patetisk og hjelpeløs den vestlige marineinnsatsen i disse farvannene egentlig er, og hvor langt Vestens perverterte humanisme egentlig har utviklet seg. Ikke nok med at man må la pirater tatt med full utrustning slippe fri, ikke nok med at man hjelper dem å finne veien hjem igjen, ikke nok med at man gir dem niste på veien, nista er til og med halal-slaktet kylling!
TV2 trakk også frem et annet interessant moment som er verdt å merke seg. Det er at det etter hvert er ikke så rent få utenfor, til dels langt utenfor, piratenes egne kretser som direkte eller indirekte tjener penger på at denne virksomheten får fortsette. Det gjelder blant annet forskjellige typer ”meglere”, advokater, forsikringsselskaper og private sikkerhetsselskaper. Dette illustrerer vel egentlig for det første hvor langt dekadansen og forråtnelsen er kommet i Vesten. For det andre er det vel også en garantist for at virksomheten får fortsette. Hvis man virkelig ønsket å stoppe dette ville det være gjort på svært kort tid. I ”museklikk-alderen” kan oppskriften på å stanse det enkelt oppsummeres som følger:
Open -> Toolbox -> Nuclear -> Somalia -> DELETE COUNTRY
onsdag 18. november 2009
Sharia i norsk høyesterett
Suria Rais, en av konene til den famøse ”Bokhandleren fra Kabul”, tok i 2008 ut stevning mot Åsne Seierstad og forlaget Cappelen Damm, hvor hun krevde erstatning for den påståtte «globale skaden» Seierstads bok har ført til. Det hevdes at Rais-familien er drevet i landflyktighet som følge av boken. Rais krevde at erstatningen skulle skje etter afghansk rett.
Saken har allerede vært behandlet både i tingrett og lagmannsrett og begge steder har Seierstad fått medhold i at en erstatningssak må skje etter norsk rett og ikke etter såkalt afghansk rett. En sak for seg er at det eksisterer selvsagt ingen afghansk rett. Som muslimsk land har Afghanistan bare URETT, det er likhet med ethvert annet muslimsk land en illegitim terrorstat uten rett til å eksistere i sin nåværende form i det hele tatt. Rett bygges ikke på epileptiske raljeringer fra en pervers pedofil voldtektsmann, landeveisrøver, slavehandler, torturist og massemorder.
Men selv om Afghanistan nå var en legitim (les: ikke-muslimsk) stat er det at norske domstoler i det hele tatt behandler et spørsmål som dette intet mindre enn en skandale. Ved å gjøre det overtrer den dømmende statsmakt grensen til den lovgivende statsmakt. Norske domstolers oppgave er å dømme i henhold til lover vedtatt av Stortinget, ikke i henhold til noe obskurt faenskap som kalles sharia.
Bare det at norske domstoler i det hele tatt behandler en sak som dette er derfor en seier for det islamofascistiske herrefolket, selv om kjennelsene har gått dem i mot både i tingrett og lagmannsrett. Det setter nemlig presedens for at slike spørsmål må behandles i andre mer eller mindre beslektede saker i fremtiden, og før eller senere vil de også få en kjennelse som går i deres favør.
Dermed er norsk rett og muslimsk urett i prinsippet likestilt, dvs det vil de være i en periode før muslimenes makt i egenskap av både antall, innflytelse og trusler vil skyve norsk rett helt til side til fordel for muslimsk urett. Det er slik det fungerer i praksis det som Robert Spencer på JihadWatch kaller ”Stealth Jihad”, og som på norsk er blitt kjent under navnet ”snikislamisering”.
Det er ikke ofte man kan vise til Canada som et eksempel på land som motsetter seg islamisering, men akkurat på dette området kan man faktisk gjøre det. I 2008 fikk kanadisk høyesterett seg forelagt en sak hvor stridsspørsmålet var om en mann som var dømt for æresdrap skulle ha straffeutmåling i henhold til hva som var vanlig i hans opprinnelsesland eller i henhold til kanadisk praksis og presedens i drapssaker. Kanadisk høyesterett avviste å behandle saken i det hele tatt og innrømmet dermed ikke det muslimske faenskapet det samme som norsk høyesterett gjorde da de 17. november 2009 begynte å behandle saken mellom Åsne Seierstad og den såkalte bokhandleren fra Kabul.
Sakene er selvsagt forskjellige i den forstand at det ene dreier seg om en erstatningssak og det andre om en drapssak. De underliggende prinsippene er imidlertid nær beslektet, nemlig om det islamofascistiske herrefolket kan kreve å dra med seg det perverse svineriet de kaller sin ”rett” og sine såkalte ”lover” til et sivilisert (les: ikke-muslimsk) land. Det har Canada sagt nei til, mens Norge har sagt ja bare ved å behandle denne saken ved norske domstoler.
Kilder:
Bør gå for afghansk rett
Aftenposten 17 november 2009
Top court refuses to hear whether religion can be a murder defence
The National Post 10 november 2008
Saken har allerede vært behandlet både i tingrett og lagmannsrett og begge steder har Seierstad fått medhold i at en erstatningssak må skje etter norsk rett og ikke etter såkalt afghansk rett. En sak for seg er at det eksisterer selvsagt ingen afghansk rett. Som muslimsk land har Afghanistan bare URETT, det er likhet med ethvert annet muslimsk land en illegitim terrorstat uten rett til å eksistere i sin nåværende form i det hele tatt. Rett bygges ikke på epileptiske raljeringer fra en pervers pedofil voldtektsmann, landeveisrøver, slavehandler, torturist og massemorder.
Men selv om Afghanistan nå var en legitim (les: ikke-muslimsk) stat er det at norske domstoler i det hele tatt behandler et spørsmål som dette intet mindre enn en skandale. Ved å gjøre det overtrer den dømmende statsmakt grensen til den lovgivende statsmakt. Norske domstolers oppgave er å dømme i henhold til lover vedtatt av Stortinget, ikke i henhold til noe obskurt faenskap som kalles sharia.
Bare det at norske domstoler i det hele tatt behandler en sak som dette er derfor en seier for det islamofascistiske herrefolket, selv om kjennelsene har gått dem i mot både i tingrett og lagmannsrett. Det setter nemlig presedens for at slike spørsmål må behandles i andre mer eller mindre beslektede saker i fremtiden, og før eller senere vil de også få en kjennelse som går i deres favør.
Dermed er norsk rett og muslimsk urett i prinsippet likestilt, dvs det vil de være i en periode før muslimenes makt i egenskap av både antall, innflytelse og trusler vil skyve norsk rett helt til side til fordel for muslimsk urett. Det er slik det fungerer i praksis det som Robert Spencer på JihadWatch kaller ”Stealth Jihad”, og som på norsk er blitt kjent under navnet ”snikislamisering”.
Det er ikke ofte man kan vise til Canada som et eksempel på land som motsetter seg islamisering, men akkurat på dette området kan man faktisk gjøre det. I 2008 fikk kanadisk høyesterett seg forelagt en sak hvor stridsspørsmålet var om en mann som var dømt for æresdrap skulle ha straffeutmåling i henhold til hva som var vanlig i hans opprinnelsesland eller i henhold til kanadisk praksis og presedens i drapssaker. Kanadisk høyesterett avviste å behandle saken i det hele tatt og innrømmet dermed ikke det muslimske faenskapet det samme som norsk høyesterett gjorde da de 17. november 2009 begynte å behandle saken mellom Åsne Seierstad og den såkalte bokhandleren fra Kabul.
Sakene er selvsagt forskjellige i den forstand at det ene dreier seg om en erstatningssak og det andre om en drapssak. De underliggende prinsippene er imidlertid nær beslektet, nemlig om det islamofascistiske herrefolket kan kreve å dra med seg det perverse svineriet de kaller sin ”rett” og sine såkalte ”lover” til et sivilisert (les: ikke-muslimsk) land. Det har Canada sagt nei til, mens Norge har sagt ja bare ved å behandle denne saken ved norske domstoler.
Kilder:
Bør gå for afghansk rett
Aftenposten 17 november 2009
Top court refuses to hear whether religion can be a murder defence
The National Post 10 november 2008
tirsdag 17. november 2009
Det ottomanske imperiet skal gjenreises
I september 2009 uttalte Reichkommisar Recep Erdogan i Det okkuperte Bysants (også kjent som den illegitime terrorstaten Tyrkia) følgende:
”Tyrkias mål er å leve i fred med alle land og å gjenoppbygge det ottomanske imperiets makt”.
Egentlig høres vel dette ut som en slags selvmotsigelse. Hva skal man med makt hvis man vil leve i fred med alle? Den eneste makt det ottomanske imperiet eide var militærmakt og den brukte de kontinuerlig til krig mot det kristne Europa i rundt regnet 500 år. To ganger myrdet, massakrerte og plyndret de seg til Wiens porter, tillegg har man beleiringen av Malta i 1565 og et utall kriger og konflikter med Russland. Den kanskje fremste anti-islamist i Australia, en polskfødt kvinne som på internett bruker signaturen Migdal har gitt følgende korte, men meget presise oppsummering av Det ottomanske imperiets historiske rolle:
”Det gigantiske ottomanske imperiet og dets kontakt med europeisk sivilisasjon produserte ingenting sivilisert. Det gjorde ingen vitenskapelige oppdagelser eller oppfinnelser, det produserte ingenting av betydning når det gjelder litteratur eller musikk, det gjorde ingen fremskritt innenfor politikk. Ingenting, absolutt ingenting. I form av fremskritt var det en fullstendig steril enhet. Dets eneste raison d’etre var krig, dets eneste meritter var folkemord og atter folkemord av de en gang høyt siviliserte innfødte folkeslag.”
Oriana Fallaci var enda kortere når hun sa at det eneste islam hadde brakt til i Italia var redselsskriket: ”Mamma, tyrkerne kommer!”
Og dette er det altså Erdogan vil ”gjenoppbygge”. Hvordan er så det forenlig med å leve i fred med alle land? Det er det selvfølgelig ikke med det vi legger i ordet fred. Men Erdogan er muslim og for dem betyr fred noe annet. For en muslim betyr fred en situasjon hvor islam hersker suverent og hvor ikke-muslimer, i den grad de overhodet tillates å leve, er annenrangs rettsløse borgere, også kjent som dhimmies. Det er ikke for ingenting at i muslimsk terminologi betegnes den del av verden hvor islam ikke regjerer som ”krigens hus” (Dar al Harb). Fred, og fredens hus er der islam hersker, derfor kalles også den del av verden hvor islam hersker for ”islams hus” (Dar al Islam).
Denne uttalelsen fra Erdogan har, naturlig nok, fått det til å gå kaldt nedover ryggen hos de folk som tidligere har fått føle på kroppen hva slags ”fred” det islamofascistiske herrefolket representerer, f eks armenerne. Det burde det egentlig gjøre for Vest-Europas folk også, men likegyldigheten, historieløsheten, selvforakten, selvhatet og dekadensen er kommet for langt til det. Der ønsker man Europas pest og svøpe siden 1300-tallet velkommen som medlem av EU(rabia).
Det kan i denne sammenheng kanskje også være verdt å minne om at den selvsamme Erdogan også har sagt at det finnes bare en islam, og at moderat islam er stygt og fornærmende.
Kilde:
Erdogan: Our goal is Restoration of Ottoman Empire Might
Armtown.com News 19 September 2009
”Tyrkias mål er å leve i fred med alle land og å gjenoppbygge det ottomanske imperiets makt”.
Egentlig høres vel dette ut som en slags selvmotsigelse. Hva skal man med makt hvis man vil leve i fred med alle? Den eneste makt det ottomanske imperiet eide var militærmakt og den brukte de kontinuerlig til krig mot det kristne Europa i rundt regnet 500 år. To ganger myrdet, massakrerte og plyndret de seg til Wiens porter, tillegg har man beleiringen av Malta i 1565 og et utall kriger og konflikter med Russland. Den kanskje fremste anti-islamist i Australia, en polskfødt kvinne som på internett bruker signaturen Migdal har gitt følgende korte, men meget presise oppsummering av Det ottomanske imperiets historiske rolle:
”Det gigantiske ottomanske imperiet og dets kontakt med europeisk sivilisasjon produserte ingenting sivilisert. Det gjorde ingen vitenskapelige oppdagelser eller oppfinnelser, det produserte ingenting av betydning når det gjelder litteratur eller musikk, det gjorde ingen fremskritt innenfor politikk. Ingenting, absolutt ingenting. I form av fremskritt var det en fullstendig steril enhet. Dets eneste raison d’etre var krig, dets eneste meritter var folkemord og atter folkemord av de en gang høyt siviliserte innfødte folkeslag.”
Oriana Fallaci var enda kortere når hun sa at det eneste islam hadde brakt til i Italia var redselsskriket: ”Mamma, tyrkerne kommer!”
Og dette er det altså Erdogan vil ”gjenoppbygge”. Hvordan er så det forenlig med å leve i fred med alle land? Det er det selvfølgelig ikke med det vi legger i ordet fred. Men Erdogan er muslim og for dem betyr fred noe annet. For en muslim betyr fred en situasjon hvor islam hersker suverent og hvor ikke-muslimer, i den grad de overhodet tillates å leve, er annenrangs rettsløse borgere, også kjent som dhimmies. Det er ikke for ingenting at i muslimsk terminologi betegnes den del av verden hvor islam ikke regjerer som ”krigens hus” (Dar al Harb). Fred, og fredens hus er der islam hersker, derfor kalles også den del av verden hvor islam hersker for ”islams hus” (Dar al Islam).
Denne uttalelsen fra Erdogan har, naturlig nok, fått det til å gå kaldt nedover ryggen hos de folk som tidligere har fått føle på kroppen hva slags ”fred” det islamofascistiske herrefolket representerer, f eks armenerne. Det burde det egentlig gjøre for Vest-Europas folk også, men likegyldigheten, historieløsheten, selvforakten, selvhatet og dekadensen er kommet for langt til det. Der ønsker man Europas pest og svøpe siden 1300-tallet velkommen som medlem av EU(rabia).
Det kan i denne sammenheng kanskje også være verdt å minne om at den selvsamme Erdogan også har sagt at det finnes bare en islam, og at moderat islam er stygt og fornærmende.
Kilde:
Erdogan: Our goal is Restoration of Ottoman Empire Might
Armtown.com News 19 September 2009
mandag 16. november 2009
Nytt fremstøt for forbud mot islam-kritikk
Gjennom den såkalte OIC (Organization of Islamic Conference) har muslimske land I en årrekke forsøkt å få gjennom en resolusjon i FN en resolusjon som skal forby kritikk av islam. En slik resolusjon vil i seg selv ikke være bindene, det dreier seg om en oppfordring til medlemslandene om å vedta nasjonale lover som kriminaliserer kritikk av islam. Så langt har foreningen av illegitime terrorstater ikke hatt så veldig stor suksess med dette. For det første vil det altså ikke være bindene for medlemslandene og for det andre har oppslutningen i FNs hovedforsamling vært dalende. Land som tidligere har avstått fra å stemme har gått over til å stemme mot, og land som tidligere har stemt for har gått over til å avstå fra å stemme.
Nå ser det imidlertid ut som om all sivilisasjons kollektive fiende vil forsøke en ny vei for å bringe kritikere av organisert kriminalitet forkledd som religion til taushet en gang for alle. Og det fremstøtet som nå foretas vil, om det lykkes, være bindene for alle FNs medlemsland.
Denne gangen er det ikke snakk om en ny egen resolusjon med sikte på å gjøre kritikk av islam forbudt, det er snakk om å modifisere en eksisterende FN konvensjon slik at den vil forby kritikk av islam. Og FN-konvensjoner er, i motsetning til resolusjoner fra hovedforsamlingen, bindene for medlemslandene. Konvensjonene det er snakk om er konvensjonene om avskaffelse av alle former for rasisme. Forslaget består ganske enkelt i at man her redefinerer rase og rasisme til også å omfatte religion.
Hva disse forgiftede og perverterte treskallene tydeligvis ikke har tenkt på er at hvis rasismebegrepet utvides til å omfatte religion vil det også ramme islam selv som med sin omtale av annerledes troende da umiddelbart blir det mest ultrarasistiske som noen gang har eksistert i menneskehetens historie.
Kilde:
Islamic Nations Seek Legally Binding Way to Counter Religious ‘Defamation’
CNS News 16 November 2009
Nå ser det imidlertid ut som om all sivilisasjons kollektive fiende vil forsøke en ny vei for å bringe kritikere av organisert kriminalitet forkledd som religion til taushet en gang for alle. Og det fremstøtet som nå foretas vil, om det lykkes, være bindene for alle FNs medlemsland.
Denne gangen er det ikke snakk om en ny egen resolusjon med sikte på å gjøre kritikk av islam forbudt, det er snakk om å modifisere en eksisterende FN konvensjon slik at den vil forby kritikk av islam. Og FN-konvensjoner er, i motsetning til resolusjoner fra hovedforsamlingen, bindene for medlemslandene. Konvensjonene det er snakk om er konvensjonene om avskaffelse av alle former for rasisme. Forslaget består ganske enkelt i at man her redefinerer rase og rasisme til også å omfatte religion.
Hva disse forgiftede og perverterte treskallene tydeligvis ikke har tenkt på er at hvis rasismebegrepet utvides til å omfatte religion vil det også ramme islam selv som med sin omtale av annerledes troende da umiddelbart blir det mest ultrarasistiske som noen gang har eksistert i menneskehetens historie.
Kilde:
Islamic Nations Seek Legally Binding Way to Counter Religious ‘Defamation’
CNS News 16 November 2009
søndag 15. november 2009
Hvem bør ut av Forsvaret?
Irans øverste leder, Ali Khamenei, sin representant i Ummah Kingdom sier i et intervju at muslimer ikke bør tjenestegjøre i det britiske Forsvaret. Begrunnelsen for dette er selvsagt britiske styrkers deltakelse i operasjonene i Afghanistan og Irak, og at muslimer ikke skal bære våpen mot andre muslimer.
Noen, deriblant Redaktør Hans Rustad på Document.no ser dette som en kraftig provokasjon og en utfordring av britisk suverenitet på hjemmebane. Andre snur på flisa og mener at i lys av Fort Hood massakren og andre lignende hendelser bør man ganske enkelt ikke tillate muslimer å tjenestegjøre i forsvaret i land som USA og deres allierte.
Begge disse synspunktene kan for så vidt ha noe for seg, men begge overser også noe ganske vesentlig. Det de overser er at både amerikansk, britisk og annen vestlig militærmakt i realiteten slåss for islams sak, de slåss for å utbre islam. Det har gjort på Balkan hvor resultatet er blitt to nye muslimske bandittstater i hjertet i Europa, Bosnia og Kosovo. Det har de gjort i Irak hvor en sekulær diktator med flere muslimske liv på samvittigheten enn noe annet menneske på mange hundre år ble erstattet med et sharia-styrt skrekkregime hvor den kristne minoriteten nå er praktisk talt helt utryddet eller fordrevet, og kvinners stilling er blitt vesentlig forverret.
I Afghanistan jakter de riktignok på Taliban, men det regimet de støtter er ikke noe annet enn et regummiert Taliban som på en del områder etter alt å dømme er mer råttent og korrupt enn det originale Taliban.
Gitt at det er islam vestlig militærmakt slåss for er det ikke muslimene som bør ut av forsvaret i disse landene, det er ikke-muslimene. Vil herrefolket slåss for det faenskapet de tror på får de gjøre det selv og ikke forvente at de vantro kjøterne skal gjøre det for dem, mens de selv på toppen av det hele dolker og skyter dem i ryggen slik det har skjedd en rekke ganger, nå senest i Fort Hood.
I de fleste vestlige land er det i dag en frivillig sak om man vil tjenestegjøre i forsvaret eller ikke. En masseflukt av den opprinnelige ikke-muslimske befolkningen fra å tjenestegjøre i forsvaret vil skape en ”interessant” situasjon. Vil muslimene da rykke inn og overta militærmakten også formelt, slik de allerede egentlig har reelt? Det er det vanskelig å gi noe sikkert svar på, men det er nok større sjanse for at den såkalte forsvarsmakten vil bryte mer eller mindre sammen. Etter som vestlig militærmakt er islams militærmakt, enten de som tjenestegjør formelt er muslimer eller ikke, er et sammenbrudd eller enhver svekkelse av vestlig militærmakt en svekkelse av islam.
Med tanke på de indre opptøyer man må forvente i forskjellige vestlige land før islam overtar makten helt og fullt kan det kanskje være betenkelig om man allerede nå overlater militærmakten helt og fullt til det islamofascistiske herrefolket. Ikke-muslimske etnisk norske soldater vil nok ha en noe høyere terskel for å rette våpen mot sine sivile etnisk norske ikke muslimske landsmenn enn hva muslimer vil ha. Men forskjellen er neppe særlig stor. Den beste analogien til dagens norske militære er frontkjemperne fra annen verdenskrig. Også de slåss for en fremmed makt som hadde okkupert Norge.
Kilde:
Muslims must quit British Forces, says Iranian envoy Abdolhossein Moezi
Times Online 14 November 2009 via Document.no
Noen, deriblant Redaktør Hans Rustad på Document.no ser dette som en kraftig provokasjon og en utfordring av britisk suverenitet på hjemmebane. Andre snur på flisa og mener at i lys av Fort Hood massakren og andre lignende hendelser bør man ganske enkelt ikke tillate muslimer å tjenestegjøre i forsvaret i land som USA og deres allierte.
Begge disse synspunktene kan for så vidt ha noe for seg, men begge overser også noe ganske vesentlig. Det de overser er at både amerikansk, britisk og annen vestlig militærmakt i realiteten slåss for islams sak, de slåss for å utbre islam. Det har gjort på Balkan hvor resultatet er blitt to nye muslimske bandittstater i hjertet i Europa, Bosnia og Kosovo. Det har de gjort i Irak hvor en sekulær diktator med flere muslimske liv på samvittigheten enn noe annet menneske på mange hundre år ble erstattet med et sharia-styrt skrekkregime hvor den kristne minoriteten nå er praktisk talt helt utryddet eller fordrevet, og kvinners stilling er blitt vesentlig forverret.
I Afghanistan jakter de riktignok på Taliban, men det regimet de støtter er ikke noe annet enn et regummiert Taliban som på en del områder etter alt å dømme er mer råttent og korrupt enn det originale Taliban.
Gitt at det er islam vestlig militærmakt slåss for er det ikke muslimene som bør ut av forsvaret i disse landene, det er ikke-muslimene. Vil herrefolket slåss for det faenskapet de tror på får de gjøre det selv og ikke forvente at de vantro kjøterne skal gjøre det for dem, mens de selv på toppen av det hele dolker og skyter dem i ryggen slik det har skjedd en rekke ganger, nå senest i Fort Hood.
I de fleste vestlige land er det i dag en frivillig sak om man vil tjenestegjøre i forsvaret eller ikke. En masseflukt av den opprinnelige ikke-muslimske befolkningen fra å tjenestegjøre i forsvaret vil skape en ”interessant” situasjon. Vil muslimene da rykke inn og overta militærmakten også formelt, slik de allerede egentlig har reelt? Det er det vanskelig å gi noe sikkert svar på, men det er nok større sjanse for at den såkalte forsvarsmakten vil bryte mer eller mindre sammen. Etter som vestlig militærmakt er islams militærmakt, enten de som tjenestegjør formelt er muslimer eller ikke, er et sammenbrudd eller enhver svekkelse av vestlig militærmakt en svekkelse av islam.
Med tanke på de indre opptøyer man må forvente i forskjellige vestlige land før islam overtar makten helt og fullt kan det kanskje være betenkelig om man allerede nå overlater militærmakten helt og fullt til det islamofascistiske herrefolket. Ikke-muslimske etnisk norske soldater vil nok ha en noe høyere terskel for å rette våpen mot sine sivile etnisk norske ikke muslimske landsmenn enn hva muslimer vil ha. Men forskjellen er neppe særlig stor. Den beste analogien til dagens norske militære er frontkjemperne fra annen verdenskrig. Også de slåss for en fremmed makt som hadde okkupert Norge.
Kilde:
Muslims must quit British Forces, says Iranian envoy Abdolhossein Moezi
Times Online 14 November 2009 via Document.no
lørdag 14. november 2009
Midtøstens glemte borgerkrig
Det er ikke så ofte landet Yemen skaper overskrifter i norske nyhetsmedier. De gangene de har skjedd det siste året har det stort sett vært i forbindelse med at det er her Farouk Abdulhak oppholder seg, mannen som ga et verdiløst kjøttstykke ved navn Martine Vik Magnussen nøyaktig hva hun ikke bare fortjente, men egentlig også hadde bedt om. Men dette handler ikke om henne, hun er ikke en gang verdt tastaturslitasjen ved å kommentere den saken noe mer.
Saken er nemlig den at det har skjedd og skjer atskillig mer interessante og potensielt vidtrekkende ting i Yemen. Det har vært borgerkrig i landet siden 2004. Nå har det ikke vært en helt kontinuerlig borgerkrig, intensiteten har variert fra forholdsvis stille og rolig til nokså harde kamper.
I de seneste ukene har kampene blusset opp og konflikten er også i ferd med å spre seg utenfor landets grenser. Det er shia- og sunnimuslimer som slåss mot hverandre i Jemen. Noen vil derfor kanskje kalle det en religionskrig. Å bruke det ordet innebærer imidlertid en anerkjennelse av islam som religion noe det selvfølgelig ikke er. Islam er organisert kriminalitet og faenskap forkledd som religion, så bandekrig er en mer korrekt betegnelse.
I likhet med de fleste land på Den arabiske halvøy er Yemen sunni-dominert. Men det finnes altså et shia-mindretall. Disse holder til i det nordvestlige hjørnet av landet i den såkalte Saada-provinsen, ref kartet til venstre. I Saudi-Arabia ser man ikke med særlig blide øyne på shia-muslimer, det er stort sett bare når man vil skryte av hvor mange muslimer som finnes i verden at shiaer regnes som muslimer i det hele tatt.
Det kom derfor neppe som noen stor overraskelse da det i midten av november 2009 ble rapportert at saudiarabiske fly hadde angrepet shiamuslimske opprørere i grenseområdet mellom Yemen og Saudi-Arabia og dermed blandet seg inn i krigen på de sunnimuslimske jemenittiske regjeringstroppene sin side.
Men historien stopper ikke der. Iran ser på seg selv som shiamuslimenes høye beskytter, og omtrent samtidig med nyheten om at saudiarabiske fly hadde blandet seg inn ble det også rapportert at et skip med en våpenlast fra Iran til de shiamuslimske opprørerne var blitt oppbrakt utenfor kysten av Jemen.
Dermed er det en reell fare for / håp om (stryk det som ikke passer) at borgerkrigen mellom sunnier og shiaer i Yemen vil utvikle seg til en væpnet konflikt mellom Iran og Saudi-Arabia. Om en slik utvikling er noe man bør frykte eller håpe på kan diskuteres. Det som imidlertid ikke kan diskuteres er at ingen av partene, verken lokalt i Yemen eller regionalt i Midtøsten, fortjener noen som helst sympati eller støtte. Her er det ikke snakk om rett og galt. Det er ALDRI snakk om rett når islam er inne i bildet, BARE om urett og galt.
Det beste man kan håpe på i så måte er at partene utsletter hverandre totalt uten at den siviliserte (les: ikke-muslimske) del av verden og menneskeheten lider noen overlast. En verden hvor både Iran og Saudi-Arabia er redusert til parkeringsplasser vil være et mye mer gigantisk sprang fremover for menneskeheten enn Neil Armstrongs første skritt på det himmellegemet hvor muslimenes perverse guddom har sitt opphav.
Det er imidlertid ikke særlig realistisk. Saudi-Arabias viktigste militære partner er USA, og det landet ledes nå etter alt å dømme av en sunni-muslim. På den annen side er både Russland og Kina viktige militære partnere for Iran. En utvidelse av borgerkrigen i Yemen til å omfatte Saudi-Arabia og Iran bærer derfor også i seg kimen til en ytterligere utvidelse – til det helt store globale smellet.
Endelig må man ikke glemme Israel midt oppe i alt dette. Det er vel grunn til å regne med at hvis det skulle bli et militært oppgjør mellom Iran og Saudi-Arabia, uten innblanding fra andre stater, vil Iran trekke det lengste strået, selv uten atomvåpen. Med iranske atomvåpen mer eller mindre like rundt hjørnet ligger Saudi-Arabia (les: det sunnimuslimske arabiske Midtøsten) enda dårligere an. Men Israel har sagt at de ikke vil tillate Iran å bli en atommakt. Om det er militært mulig for Israel å hindre det er en sak for seg. Sannsynligvis er det ikke det, i hvert fall ikke så lenge USA kontrollerer irakisk luftrom og ikke vil tillate israelske fly å bruke det i et angrep på Iran.
Men utviklingen i Yemen kan forandre det. Det sunnimuslimske Saudi-Arabia og det, i denne sammenheng, sunnimuslimske USA, kan plutselig se seg tjent med å la Israel forsøke seg mot Irans atomanlegg. Om iranske atomvåpen utsletter Israel vil Obamas reaksjon antakelig være gratulasjonstelegram til Ahmedinejad, men om iranske atomvåpen rammer Riyadh eller Jedda i Saudi-Arabia blir nok reaksjonen en ganske annen.
Kanskje kan det som nå skjer i Yemen være det som skal til for at den sunnimuslimske blokk (inklusive USA) vil gi Israel en åpning til å hindre at det shiamuslimske Iran blir en atommakt.
Saken er nemlig den at det har skjedd og skjer atskillig mer interessante og potensielt vidtrekkende ting i Yemen. Det har vært borgerkrig i landet siden 2004. Nå har det ikke vært en helt kontinuerlig borgerkrig, intensiteten har variert fra forholdsvis stille og rolig til nokså harde kamper.
I de seneste ukene har kampene blusset opp og konflikten er også i ferd med å spre seg utenfor landets grenser. Det er shia- og sunnimuslimer som slåss mot hverandre i Jemen. Noen vil derfor kanskje kalle det en religionskrig. Å bruke det ordet innebærer imidlertid en anerkjennelse av islam som religion noe det selvfølgelig ikke er. Islam er organisert kriminalitet og faenskap forkledd som religion, så bandekrig er en mer korrekt betegnelse.
I likhet med de fleste land på Den arabiske halvøy er Yemen sunni-dominert. Men det finnes altså et shia-mindretall. Disse holder til i det nordvestlige hjørnet av landet i den såkalte Saada-provinsen, ref kartet til venstre. I Saudi-Arabia ser man ikke med særlig blide øyne på shia-muslimer, det er stort sett bare når man vil skryte av hvor mange muslimer som finnes i verden at shiaer regnes som muslimer i det hele tatt.Det kom derfor neppe som noen stor overraskelse da det i midten av november 2009 ble rapportert at saudiarabiske fly hadde angrepet shiamuslimske opprørere i grenseområdet mellom Yemen og Saudi-Arabia og dermed blandet seg inn i krigen på de sunnimuslimske jemenittiske regjeringstroppene sin side.
Men historien stopper ikke der. Iran ser på seg selv som shiamuslimenes høye beskytter, og omtrent samtidig med nyheten om at saudiarabiske fly hadde blandet seg inn ble det også rapportert at et skip med en våpenlast fra Iran til de shiamuslimske opprørerne var blitt oppbrakt utenfor kysten av Jemen.
Dermed er det en reell fare for / håp om (stryk det som ikke passer) at borgerkrigen mellom sunnier og shiaer i Yemen vil utvikle seg til en væpnet konflikt mellom Iran og Saudi-Arabia. Om en slik utvikling er noe man bør frykte eller håpe på kan diskuteres. Det som imidlertid ikke kan diskuteres er at ingen av partene, verken lokalt i Yemen eller regionalt i Midtøsten, fortjener noen som helst sympati eller støtte. Her er det ikke snakk om rett og galt. Det er ALDRI snakk om rett når islam er inne i bildet, BARE om urett og galt.
Det beste man kan håpe på i så måte er at partene utsletter hverandre totalt uten at den siviliserte (les: ikke-muslimske) del av verden og menneskeheten lider noen overlast. En verden hvor både Iran og Saudi-Arabia er redusert til parkeringsplasser vil være et mye mer gigantisk sprang fremover for menneskeheten enn Neil Armstrongs første skritt på det himmellegemet hvor muslimenes perverse guddom har sitt opphav.
Det er imidlertid ikke særlig realistisk. Saudi-Arabias viktigste militære partner er USA, og det landet ledes nå etter alt å dømme av en sunni-muslim. På den annen side er både Russland og Kina viktige militære partnere for Iran. En utvidelse av borgerkrigen i Yemen til å omfatte Saudi-Arabia og Iran bærer derfor også i seg kimen til en ytterligere utvidelse – til det helt store globale smellet.
Endelig må man ikke glemme Israel midt oppe i alt dette. Det er vel grunn til å regne med at hvis det skulle bli et militært oppgjør mellom Iran og Saudi-Arabia, uten innblanding fra andre stater, vil Iran trekke det lengste strået, selv uten atomvåpen. Med iranske atomvåpen mer eller mindre like rundt hjørnet ligger Saudi-Arabia (les: det sunnimuslimske arabiske Midtøsten) enda dårligere an. Men Israel har sagt at de ikke vil tillate Iran å bli en atommakt. Om det er militært mulig for Israel å hindre det er en sak for seg. Sannsynligvis er det ikke det, i hvert fall ikke så lenge USA kontrollerer irakisk luftrom og ikke vil tillate israelske fly å bruke det i et angrep på Iran.
Men utviklingen i Yemen kan forandre det. Det sunnimuslimske Saudi-Arabia og det, i denne sammenheng, sunnimuslimske USA, kan plutselig se seg tjent med å la Israel forsøke seg mot Irans atomanlegg. Om iranske atomvåpen utsletter Israel vil Obamas reaksjon antakelig være gratulasjonstelegram til Ahmedinejad, men om iranske atomvåpen rammer Riyadh eller Jedda i Saudi-Arabia blir nok reaksjonen en ganske annen.
Kanskje kan det som nå skjer i Yemen være det som skal til for at den sunnimuslimske blokk (inklusive USA) vil gi Israel en åpning til å hindre at det shiamuslimske Iran blir en atommakt.
fredag 13. november 2009
Midtøstens glemte okkupasjon
Det går ikke lenge mellom hver gang man hører uttrykket ”israelskokkupert” i de sharia-sensurerte og islamofile norske mediene. Begrepet er selvsagt en fullstendig absurditet, Israel okkuperer ikke så mye som en kvadrattomme land noe sted i verden. Det faktiske forhold er at det rundt og i det sydøstlige Middelhavet bare er to regioner som ikke er under okkupasjon. Den ene utgjøres av de områder som Israel kontrollerer, den andre er det sydlige Kypros. Alt annet er okkupert, muslimskokkupert, erobret gjennom 1400 år med kontinuerlig krig i forskjellige former.
Til disse muslimskokkuperte områdene hører også den nordlige delen av Kypros. Denne delen ble invadert og okkupert i 1974 av den muslimske okkupasjonsmakten i Bysants, også kjent som den illegitime terrorstaten Tyrkia og medlem av New Albanian Terrorist Organization, også kjent som NATO.
Siden da har denne regionen vært under muslimsk okkupasjon. Ca 200.000 kristne gresk-kyprioter er blitt fordrevet fra den nordlige delen av øya og frister en mer eller mindre kummerlig tilværelse som flyktninger, delvis på den sydlige delen av øya, delvis i Hellas og delvis andre steder. Men fra disse flyktningene utgår det ingen terrorister som sprenger seg selv i luften på tog, busser eller restauranter f eks i det også okkuperte Konstantinopel, Ankara eller andre steder i det okkuperte Bysants.
Disse ortodokst kristne gresk-kypriotiske flyktningene nektes adgang til sine eiendommer av okkupasjonsmakten som her begår nettopp de forbrytelser mot internasjonal lov som Israel ofte beskyldes for. Dette har vært situasjonen i ca 35 år uten at det har fått noen konsekvenser for det islamofascistiske tyrkiske faenskapet.
Nå har imidlertid en del av disse gresk-kypriotene besluttet å prøve sin sak for retten. 19 oktober 2009 gikk en gresk-kypriotisk gruppe i USA til sak mot den tyrkiske stat og krever på vegne av 200.000 fordrevne gresk-kyprioter en erstatning på 400 milliarder dollar.
Hva utfallet av denne saken vil bli gjenstår å se. Det vil selvsagt passe muslimen i Det hvite hus svært dårlig om en amerikansk domstol skulle gi gresk-kypriotene medhold. Skulle så skje vil det naturlige neste skritt være å beslaglegge all statlig tyrkisk eiendom som amerikanske myndigheter kan beslaglegge. Det er jo ikke særlig mye, og vil bare utgjøre en forsvinnende del av 400 billiarder dollar. Det vil nok likevel forsure forholdet mellom USA og den muslimske okkupasjonsmakten i USA og i det minste medføre at verden i hvert fall blir minnet den ferskeste av de mange muslimske okkupasjonene i Midtøsten.
På litt lengre sikt gir denne saken også grunn til en smule ettertanke også for nordmenn og andre vesteuropeere. Ikke så rent få nordmenn er fordrevet fra sine hjem av det multikriminelle fargeløse muslimske faenskapet som masseimporteres. Det har rett og slett gjort det uelevelig for den opprinnelige befolkningen i deler av noen norske byer. Hva med å saksøke myndighetene for tap eller verdiforringelse av eget hus og hjem som følge av det?
Kilde:
Cyprus: Us-Based Group Files $400 Bln Lawsuit Against Turkey
ANSA 3 November 2009 via The Religion of Peace
Til disse muslimskokkuperte områdene hører også den nordlige delen av Kypros. Denne delen ble invadert og okkupert i 1974 av den muslimske okkupasjonsmakten i Bysants, også kjent som den illegitime terrorstaten Tyrkia og medlem av New Albanian Terrorist Organization, også kjent som NATO.
Siden da har denne regionen vært under muslimsk okkupasjon. Ca 200.000 kristne gresk-kyprioter er blitt fordrevet fra den nordlige delen av øya og frister en mer eller mindre kummerlig tilværelse som flyktninger, delvis på den sydlige delen av øya, delvis i Hellas og delvis andre steder. Men fra disse flyktningene utgår det ingen terrorister som sprenger seg selv i luften på tog, busser eller restauranter f eks i det også okkuperte Konstantinopel, Ankara eller andre steder i det okkuperte Bysants.
Disse ortodokst kristne gresk-kypriotiske flyktningene nektes adgang til sine eiendommer av okkupasjonsmakten som her begår nettopp de forbrytelser mot internasjonal lov som Israel ofte beskyldes for. Dette har vært situasjonen i ca 35 år uten at det har fått noen konsekvenser for det islamofascistiske tyrkiske faenskapet.
Nå har imidlertid en del av disse gresk-kypriotene besluttet å prøve sin sak for retten. 19 oktober 2009 gikk en gresk-kypriotisk gruppe i USA til sak mot den tyrkiske stat og krever på vegne av 200.000 fordrevne gresk-kyprioter en erstatning på 400 milliarder dollar.
Hva utfallet av denne saken vil bli gjenstår å se. Det vil selvsagt passe muslimen i Det hvite hus svært dårlig om en amerikansk domstol skulle gi gresk-kypriotene medhold. Skulle så skje vil det naturlige neste skritt være å beslaglegge all statlig tyrkisk eiendom som amerikanske myndigheter kan beslaglegge. Det er jo ikke særlig mye, og vil bare utgjøre en forsvinnende del av 400 billiarder dollar. Det vil nok likevel forsure forholdet mellom USA og den muslimske okkupasjonsmakten i USA og i det minste medføre at verden i hvert fall blir minnet den ferskeste av de mange muslimske okkupasjonene i Midtøsten.
På litt lengre sikt gir denne saken også grunn til en smule ettertanke også for nordmenn og andre vesteuropeere. Ikke så rent få nordmenn er fordrevet fra sine hjem av det multikriminelle fargeløse muslimske faenskapet som masseimporteres. Det har rett og slett gjort det uelevelig for den opprinnelige befolkningen i deler av noen norske byer. Hva med å saksøke myndighetene for tap eller verdiforringelse av eget hus og hjem som følge av det?
Kilde:
Cyprus: Us-Based Group Files $400 Bln Lawsuit Against Turkey
ANSA 3 November 2009 via The Religion of Peace
torsdag 12. november 2009
Obamas muslimske tro
Når mannen som innehar verdens presumptivt mektigste embete holder en tale må man kunne regne med at ordene er valgt med omhu. Han vet, eller burde i det minste vite, at det han sier vil bli studert i detalj, og han har en formidabel stab av rådgivere som kan fortelle ham hvordan hans ordvalg kan og vil bli oppfattet av forsjellige tilhørergrupper.
På denne bakgrunn er det én setning i den tiraden som Obama holdt i Kairo tidligere i år som er spesielt interessant og som det er en del videoklipp fra i gårsdagens posting. I denne tiraden sa Obama blant annet følgende:
”I had known Islam on three continents before coming to the region where it was first revealed”
Eller på norsk: “Jeg hadde lært islam å kjenne i tre verdensdeler før jeg kom til den del av verden hvor den først ble åpenbart”.
Nøkkelordet og stikkordet her er revealed/åpenbart. Å bruke akkurat det ordet i denne sammenheng er egentlig helt utenkelig hvis man ikke er troende muslim. Bruken av det ordet innebærer en anerkjennelse av det som startet i fjellhule i Arabia en gang tidlig på 600-tallet som en åpenbaring, dvs ikke som et produkt av Muhammeds (måtte han råtne i grisemøkk) fantasi og tanker.
For en ateist ville det være naturlig å bruke ordet founded/grunnlagt i denne sammenheng. Bruken av det ordet innebærer ingen anerkjennelse av Muhammeds såkalte ”åpenbaringer” som noe som hadde guddommelig opphav. Det samme ordet ville være det naturlige valget for en agnostiker.
Og sist, men ikke minst, for en kristen ville det, med ett forbehold, være TOTALT UTENKELIG å bruke ordet ”åpenbart” i denne sammenheng. For hva var det egentlig som ble såkalt ”åpenbart” for Muhammed? Jo, det ble såkalt ”åpenbart” at Jesus IKKE var Guds sønn, og at han aldri ble korsfestet. Men det innebærer i så fall at kristendom er en gedigen samling løgner. Den logiske konsekvens for en (ex)-kristen som kaller Muhammeds opplevelser for ”åpenbaring” er å konvertere til islam øyeblikkelig.
Dog er det som nevnt her ett lite forbehold. Bibeltro kristne kan faktisk betrakte det Muhammed opplevde som en form for åpenbaring (uten anførselstegn), men ikke som noen guddommelig åpenbaring. Fra et Bibelsk ståsted er det egentlig vanskelig å forklare det som skjedde som noe annet enn en satanisk åpenbaring, dvs at hvis Gud ble menneske i Betlehem julenatten for ca 2000 år siden ble Lucifer, Satan, den falne engel, all løgn og ondskaps far menneske i fjellhule i Arabia ca 600 år senere. Men at det var i en slik betydning Obama brukte ordet åpenbaring kan nok utelukkes.
På denne bakgrunn er det én setning i den tiraden som Obama holdt i Kairo tidligere i år som er spesielt interessant og som det er en del videoklipp fra i gårsdagens posting. I denne tiraden sa Obama blant annet følgende:
”I had known Islam on three continents before coming to the region where it was first revealed”
Eller på norsk: “Jeg hadde lært islam å kjenne i tre verdensdeler før jeg kom til den del av verden hvor den først ble åpenbart”.
Nøkkelordet og stikkordet her er revealed/åpenbart. Å bruke akkurat det ordet i denne sammenheng er egentlig helt utenkelig hvis man ikke er troende muslim. Bruken av det ordet innebærer en anerkjennelse av det som startet i fjellhule i Arabia en gang tidlig på 600-tallet som en åpenbaring, dvs ikke som et produkt av Muhammeds (måtte han råtne i grisemøkk) fantasi og tanker.
For en ateist ville det være naturlig å bruke ordet founded/grunnlagt i denne sammenheng. Bruken av det ordet innebærer ingen anerkjennelse av Muhammeds såkalte ”åpenbaringer” som noe som hadde guddommelig opphav. Det samme ordet ville være det naturlige valget for en agnostiker.
Og sist, men ikke minst, for en kristen ville det, med ett forbehold, være TOTALT UTENKELIG å bruke ordet ”åpenbart” i denne sammenheng. For hva var det egentlig som ble såkalt ”åpenbart” for Muhammed? Jo, det ble såkalt ”åpenbart” at Jesus IKKE var Guds sønn, og at han aldri ble korsfestet. Men det innebærer i så fall at kristendom er en gedigen samling løgner. Den logiske konsekvens for en (ex)-kristen som kaller Muhammeds opplevelser for ”åpenbaring” er å konvertere til islam øyeblikkelig.
Dog er det som nevnt her ett lite forbehold. Bibeltro kristne kan faktisk betrakte det Muhammed opplevde som en form for åpenbaring (uten anførselstegn), men ikke som noen guddommelig åpenbaring. Fra et Bibelsk ståsted er det egentlig vanskelig å forklare det som skjedde som noe annet enn en satanisk åpenbaring, dvs at hvis Gud ble menneske i Betlehem julenatten for ca 2000 år siden ble Lucifer, Satan, den falne engel, all løgn og ondskaps far menneske i fjellhule i Arabia ca 600 år senere. Men at det var i en slik betydning Obama brukte ordet åpenbaring kan nok utelukkes.
onsdag 11. november 2009
Obamas hellige Koran
Bølgene etter massakren i Fort Hood i Texas synes ennå ikke å ha lagt seg. Det kan virke som om ormeyngelen nærmest i desperasjon klatrer på veggene i sine forsøk på å bortforklare at dette har noe med islam å gjøre. Vel, på sett og vis har de rett i det, det har ikke med islam å gjøre, det ER islam, verken mer eller mindre. Som etter 11 september klarer de ikke å komme opp med så mye som et eneste Koranvers som basis for å karakterisere massakren som i strid med islam, bortsett fra de klassiske skamklipte versjonene av 5:32.
Akkurat nå synes fokus å være på forbindelser som Major Hasan hadde til det som omtales som islamistiske grupper, og på at dette burde ha fått diverse alarmklokker til å ringe tidsnok til å forhindre tragedien i Fort Hood. Og for all del, det er selvsagt ingenting galt i at dette trekkes frem, men det er likevel en form for avsporing.
Major Hasan hadde nemlig også en annen forbindelse, en forbindelse det snakkes atskillig mindre om. Den forbindelsen går, riktignok indirekte, til Det hvite hus og dermed også til President Obama. I 2008 deltok han i et panel som var etablert av noe som kaller seg Homeland Security Policy Institute som har sitt utspring ved George Washington University. Panelets oppgave var å gi råd til den påtroppende Obama-administrasjonen.
I så måte vil noen kanskje si at han hadde forbindelser i begge retninger, dvs både til Al Qaida og til Obama-adminstrasjonen. Men det blir egentlig feil. Al Qaida og Obama-administrasjonen er ikke to retninger, det er en og samme retning, det er to sider av samme sak. Hvis dette synes å være og ta for hardt i så se og hør på innholdet i denne videoen:
Legg merke til hvor mange ganger Obama bruker uttrykket ”The Holy Koran”. Hva sier så boken som Obama karakteriserer som ”hellig”? Vel, her er noen smaksprøver:
9:5: But when the forbidden months are past, then fight and slay the Pagans wherever ye find them, an seize them, beleaguer them, and lie in wait for them in every stratagem (of war); but if they repent, and establish regular prayers and practise regular charity, then open the way for them: for Allah is Oft-forgiving, Most Merciful.
47:4: Therefore, when ye meet the Unbelievers (in fight), smite at their necks; At length, when ye have thoroughly subdued them, bind a bond firmly (on them): thereafter (is the time for) either generosity or ransom: Until the war lays down its burdens. Thus (are ye commanded): but if it had been Allah's Will, He could certainly have exacted retribution from them (Himself); but (He lets you fight) in order to test you, some with others. But those who are slain in the Way of Allah,- He will never let their deeds be lost.
Bortsett fra en viss våpenteknisk modernisering var dette nokså nøyaktig hva Major Hasan gjorde, dvs han gjorde i direkte lydighet mot en bok som USAs president karakteriserer som hellig.
Det er en formidable misforståelse å tro at det er noe større håp om at USA kan unngå å falle til islam enn det er for Vest-Europa sitt vedkommede. Ingen vesteuropeisk statsjef har levert en slik uhemmet hyllest til all sivilisasjons kollektive fiende som det Obama har gjort. Hvis ikke amerikanerne nå tar seg sammen, tar seg KRAFTIG sammen, tar seg sammen UMIDDELBART, er det ikke utenkelig at det siste stjernebanneret fires i USA og erstattes med halvmånen, mens det ennå vaier bannere med kors et og annet sted i Vest-Europa.
Kilde:
Nidal Hasan: Ft. Hood Shooter Participated in Homeland Security Disaster Preparation
Gawker 5 November 2009 via JihadWatch
Akkurat nå synes fokus å være på forbindelser som Major Hasan hadde til det som omtales som islamistiske grupper, og på at dette burde ha fått diverse alarmklokker til å ringe tidsnok til å forhindre tragedien i Fort Hood. Og for all del, det er selvsagt ingenting galt i at dette trekkes frem, men det er likevel en form for avsporing.
Major Hasan hadde nemlig også en annen forbindelse, en forbindelse det snakkes atskillig mindre om. Den forbindelsen går, riktignok indirekte, til Det hvite hus og dermed også til President Obama. I 2008 deltok han i et panel som var etablert av noe som kaller seg Homeland Security Policy Institute som har sitt utspring ved George Washington University. Panelets oppgave var å gi råd til den påtroppende Obama-administrasjonen.
I så måte vil noen kanskje si at han hadde forbindelser i begge retninger, dvs både til Al Qaida og til Obama-adminstrasjonen. Men det blir egentlig feil. Al Qaida og Obama-administrasjonen er ikke to retninger, det er en og samme retning, det er to sider av samme sak. Hvis dette synes å være og ta for hardt i så se og hør på innholdet i denne videoen:
Legg merke til hvor mange ganger Obama bruker uttrykket ”The Holy Koran”. Hva sier så boken som Obama karakteriserer som ”hellig”? Vel, her er noen smaksprøver:
9:5: But when the forbidden months are past, then fight and slay the Pagans wherever ye find them, an seize them, beleaguer them, and lie in wait for them in every stratagem (of war); but if they repent, and establish regular prayers and practise regular charity, then open the way for them: for Allah is Oft-forgiving, Most Merciful.
47:4: Therefore, when ye meet the Unbelievers (in fight), smite at their necks; At length, when ye have thoroughly subdued them, bind a bond firmly (on them): thereafter (is the time for) either generosity or ransom: Until the war lays down its burdens. Thus (are ye commanded): but if it had been Allah's Will, He could certainly have exacted retribution from them (Himself); but (He lets you fight) in order to test you, some with others. But those who are slain in the Way of Allah,- He will never let their deeds be lost.
Bortsett fra en viss våpenteknisk modernisering var dette nokså nøyaktig hva Major Hasan gjorde, dvs han gjorde i direkte lydighet mot en bok som USAs president karakteriserer som hellig.
Det er en formidable misforståelse å tro at det er noe større håp om at USA kan unngå å falle til islam enn det er for Vest-Europa sitt vedkommede. Ingen vesteuropeisk statsjef har levert en slik uhemmet hyllest til all sivilisasjons kollektive fiende som det Obama har gjort. Hvis ikke amerikanerne nå tar seg sammen, tar seg KRAFTIG sammen, tar seg sammen UMIDDELBART, er det ikke utenkelig at det siste stjernebanneret fires i USA og erstattes med halvmånen, mens det ennå vaier bannere med kors et og annet sted i Vest-Europa.
Kilde:
Nidal Hasan: Ft. Hood Shooter Participated in Homeland Security Disaster Preparation
Gawker 5 November 2009 via JihadWatch
tirsdag 10. november 2009
Mer hijab-bråk
Hijab har vært godtatt i Oslo Sporveier siden 80-tallet, men fra neste år går sporveisselskapene til Ruter et skritt lenger og leverer en egen uniformshijab til sine ansatte. Dette vil Frp-byråd Jøran Kallmyr nå forsøke å stanse. Kallemyr vil ikke ha noe forbud mot hijab, men mener at ved å lage det som en egen uniformsdel settes det i system og legitimeres. Han påpeker videre at det vil legge et vanvittig press på alle muslimske kvinner som jobber i sporveien. De som ikke bruker hodeplagg, vil få spørsmål om hvorfor de ikke bruker uniformshijaben, sier byråden til ABC Nyheter.
Vi skal vel ikke direkte motsi Kallemyr på noe av dette, men alvorlig talt, er dette noen overraskelse, og innbiller man seg at dette lar seg stanse uten å utrydde den perverse dødskulten totalt fra norsk jord?
Selvfølgelig gjør det ikke det. Det er bare å kaste et aldri så lite blikk på de forskjellige stadier som islamiseringen befinner seg i rundt om både i Vesten og i verden for øvrig. Først tillates noe, f eks hijab. Så økes presset om å etterleve det, først innen muslimenes egne rekker, og deretter også mot de vantro kjøterne. Akkurat i denne sammenheng kan det være på sin plass å minne om hva som har skjedd i Malaysia, i det såkalte ”moderate” Malaysia. Her har man sett en rekke eksempler på at noe som først er tillatt og frivillig for muslimer deretter i praksis blir obligatorisk, først for muslimer og så også for ikke-muslimer. Eksempelvis ble først kvinnelige muslimske servitører presset til å kle seg muslimsk og når det var vel i havn ble kvinnelige servitører fra de kristne og hinduistiske minoritetene presset til det samme.
Nøyaktig det samme vil skje på sporveien i Oslo. Kanskje må en kvinnelig ikke-muslimsk ansatt eller tre som ikke vil gå med hijab voldtas og selv få skylden for det av media, politikere og den politisk korrekte islam-”ekspertisen” slik vi har sett tidligere, før hijab i praksis blir obligatorisk både for sporvognsansatte, muslimer så vel som andre, men det er slik det vil gå.
Og i mellomtiden har vel Kallmyr oppnådd å få noen flere idioter til å stemme FrP også ved neste valg i den tro at det gjør noen reell forskjell når det gjelder transformasjonen av Norge til en islamsk stat.
Det. Gjør. Det. Ikke.
Det eneste som gjør noen forskjell absolutt intoleranse av og total krig mot islam, på alle fronter. Alt annet er nyanser av underkastelse.
Byråd vil stanse sporveishijab
ABC Nyheter 10 november 2009
Vi skal vel ikke direkte motsi Kallemyr på noe av dette, men alvorlig talt, er dette noen overraskelse, og innbiller man seg at dette lar seg stanse uten å utrydde den perverse dødskulten totalt fra norsk jord?
Selvfølgelig gjør det ikke det. Det er bare å kaste et aldri så lite blikk på de forskjellige stadier som islamiseringen befinner seg i rundt om både i Vesten og i verden for øvrig. Først tillates noe, f eks hijab. Så økes presset om å etterleve det, først innen muslimenes egne rekker, og deretter også mot de vantro kjøterne. Akkurat i denne sammenheng kan det være på sin plass å minne om hva som har skjedd i Malaysia, i det såkalte ”moderate” Malaysia. Her har man sett en rekke eksempler på at noe som først er tillatt og frivillig for muslimer deretter i praksis blir obligatorisk, først for muslimer og så også for ikke-muslimer. Eksempelvis ble først kvinnelige muslimske servitører presset til å kle seg muslimsk og når det var vel i havn ble kvinnelige servitører fra de kristne og hinduistiske minoritetene presset til det samme.
Nøyaktig det samme vil skje på sporveien i Oslo. Kanskje må en kvinnelig ikke-muslimsk ansatt eller tre som ikke vil gå med hijab voldtas og selv få skylden for det av media, politikere og den politisk korrekte islam-”ekspertisen” slik vi har sett tidligere, før hijab i praksis blir obligatorisk både for sporvognsansatte, muslimer så vel som andre, men det er slik det vil gå.
Og i mellomtiden har vel Kallmyr oppnådd å få noen flere idioter til å stemme FrP også ved neste valg i den tro at det gjør noen reell forskjell når det gjelder transformasjonen av Norge til en islamsk stat.
Det. Gjør. Det. Ikke.
Det eneste som gjør noen forskjell absolutt intoleranse av og total krig mot islam, på alle fronter. Alt annet er nyanser av underkastelse.
Byråd vil stanse sporveishijab
ABC Nyheter 10 november 2009
mandag 9. november 2009
Det antisemittiske USA
Det må vel kunne kalles en skjebnens ironi, eller kanskje rettere sagt en historisk ironi, når amerikanske myndigheter på årsdagen for krystallnatten, starten på holocaust, offentliggjør en rapport som kritiserer Israel for angivelig å diskriminere kristne og muslimer, kvinner og etniske minoriteter, og for at lite blir gjort for å beskytte kristne og muslimske helligdommer.
Man vet nesten ikke om man skal le eller gråte. Særlig overraskende bør det imidlertid ikke være. Med en fanatisk jødehater på plass i Det hvite hus er jødehat veien til karriere i det offentlige og offisielle USA. Vil man oppover og fremover det være seg Forsvaret, i institusjoner som FBI eller CIA, eller i en hvilken som helst offentlig etat må man ha de ”riktige” meningene og levere de ”resultatene” som den øverste politiske ledelsen forventer, enten det nå er å fabrikere etterretninger for å legitimere invasjon av Irak eller å kritisere Israel. Slik fungerer dessverre det amerikanske systemet, på godt og vondt, i dette tilfelle på vondt, i sluttfasen for den vestlige judeo-kristne sivilisasjon.
Og med en mentalt forstyrret kvasi-muslimsk, antisemittisk apekatt som president vil vi nok i tiden fremover se flere og flere amerikanere som finner det opportunt å kritisere Israel. Og de vil sikkert finne ting de kan ta fatt i for å kritisere Israel også. Går man et hvilket som helst land nøye nok etter i sømmene og bruker et mikroskop med tilstrekkelig forstørrelse vil man finne ting man kan sette fingeren på. Men løfter man blikket aldri så lite fra det mikroskopet man bruker for å finne feil ved Israel blir kritikken direkte grotesk. Hva ville de som står bak dette foreløpig siste utslag av jødehat i USA ha foretrukket, å være? Kristne eller muslimer bosatt i Israel, eller å være kristne eller jøder bosatt i et muslimsk land?
Både kristne og muslimer i Israel har rettigheter som ikke en gang muslimer, langt mindre kristne, kan drømme om en gang i muslimske land. Men det er altså Israel som skal kritiseres. Dette har selvfølgelig ingen verdens ting å gjøre med omsorg for muslimer eller kristne i Israel. Det er beste fall et kynisk forsøk på å skaffe seg selv posisjoner og makt under en antisemittisk president, i verste fall uforfalsket jødehat av verste nazi-merke.
Når USA av alle anklager Israel for ikke å beskytte kristne hellige steder blir det mer enn grotesk. Det muslimske terroristregimet som amerikansk militærmakt innsatte i Kosovo har praktisk talt rasert alle kirker og klostre i provinsen, under amerikansk beskyttelse. Og i Egypt som Obama reiste til for å hylle islam hører overfall på kristne og vandalisering av kirker nesten til dagens orden.
Men likevel er det altså Israel som skal kritiseres. Til og med årsdagen for krystallnatten skal markeres med kritikk av fristed jødene omsider fikk etter holocaust. Dette fristedet er i dag mer truet enn det har vært på lenge. I så måte kan det være på sin plass å minne litt om hva jødene har gjort det til.
Og dette landet er det altså NTNU (les: Norges første islamske universitet) vil ha akademisk boikott av.
Kilde:
– Israel diskriminerer kristne og muslimer
TV2 9 november 2009
Man vet nesten ikke om man skal le eller gråte. Særlig overraskende bør det imidlertid ikke være. Med en fanatisk jødehater på plass i Det hvite hus er jødehat veien til karriere i det offentlige og offisielle USA. Vil man oppover og fremover det være seg Forsvaret, i institusjoner som FBI eller CIA, eller i en hvilken som helst offentlig etat må man ha de ”riktige” meningene og levere de ”resultatene” som den øverste politiske ledelsen forventer, enten det nå er å fabrikere etterretninger for å legitimere invasjon av Irak eller å kritisere Israel. Slik fungerer dessverre det amerikanske systemet, på godt og vondt, i dette tilfelle på vondt, i sluttfasen for den vestlige judeo-kristne sivilisasjon.
Og med en mentalt forstyrret kvasi-muslimsk, antisemittisk apekatt som president vil vi nok i tiden fremover se flere og flere amerikanere som finner det opportunt å kritisere Israel. Og de vil sikkert finne ting de kan ta fatt i for å kritisere Israel også. Går man et hvilket som helst land nøye nok etter i sømmene og bruker et mikroskop med tilstrekkelig forstørrelse vil man finne ting man kan sette fingeren på. Men løfter man blikket aldri så lite fra det mikroskopet man bruker for å finne feil ved Israel blir kritikken direkte grotesk. Hva ville de som står bak dette foreløpig siste utslag av jødehat i USA ha foretrukket, å være? Kristne eller muslimer bosatt i Israel, eller å være kristne eller jøder bosatt i et muslimsk land?
Både kristne og muslimer i Israel har rettigheter som ikke en gang muslimer, langt mindre kristne, kan drømme om en gang i muslimske land. Men det er altså Israel som skal kritiseres. Dette har selvfølgelig ingen verdens ting å gjøre med omsorg for muslimer eller kristne i Israel. Det er beste fall et kynisk forsøk på å skaffe seg selv posisjoner og makt under en antisemittisk president, i verste fall uforfalsket jødehat av verste nazi-merke.
Når USA av alle anklager Israel for ikke å beskytte kristne hellige steder blir det mer enn grotesk. Det muslimske terroristregimet som amerikansk militærmakt innsatte i Kosovo har praktisk talt rasert alle kirker og klostre i provinsen, under amerikansk beskyttelse. Og i Egypt som Obama reiste til for å hylle islam hører overfall på kristne og vandalisering av kirker nesten til dagens orden.
Men likevel er det altså Israel som skal kritiseres. Til og med årsdagen for krystallnatten skal markeres med kritikk av fristed jødene omsider fikk etter holocaust. Dette fristedet er i dag mer truet enn det har vært på lenge. I så måte kan det være på sin plass å minne litt om hva jødene har gjort det til.
Og dette landet er det altså NTNU (les: Norges første islamske universitet) vil ha akademisk boikott av.
Kilde:
– Israel diskriminerer kristne og muslimer
TV2 9 november 2009
søndag 8. november 2009
Pytt i panne med ”nogo attåt”
«Pytt i Panne»-middagen skulle bli uforglemmelig. Men av helt feil årsaker. For småbarnsmoren Malin Asker Løvholm fant noe som absolutt ikke skulle ha vært der. Det så ut som en kjøttbolle, hun tenkte først at det kanskje hadde kommet fra en annen rett, og tok det ut. Plutselig kom det bare en stank opp i nesa på meg, forteller hun til TV 2.
Det var rett og slett avføring. Malin fikk sjokk, kastet maten og brakk seg. Hun kontaktet mattilsynet, og ut fra syn og lukt trodde de det var menneskeavføring. Men produsenten Findus sendte det videre til analyse, og fant da ut at det var katteavføring. Findus sier de ser alvorlig på saken. Men de trekker ikke produktet tilbake.
– Vi mener dette dreier seg om et enkelt tilfelle. Det eksisterer ingen helserisiko, noe som også støttes av mattilsynet, sier adm. direktør i Findus, Øivind Moen. Findus tror det hele kan dreie seg om sabotasje.
Det er vel ikke så usannsynlig, snarere tvert i mot. Katter har formodentlig ikke uten videre adgang til Findus sine produksjonsanlegg. Spørsmålet blir da hvem i all verden som kan ha stått bak denne sabotasjen. Det VET vi selvsagt ikke med sikkerhet. Det vi imidlertid vet med sikkerhet er at både i Ummah Kingdom og i USA er muslimer dømt for å ha forgiftet med avføring mat som var beregnet på de vantro kjøterne, ref postingen 21 februar 2008. Denne formen for kjemisk/biologisk jihad faller selvsagt helt innenfor rammene til Koranen (9:5) for en hvilken som helst muslim, når som helst og hvor som helst.
Under sin tale til de muslimske okkupasjonstroppene fra den illegitime terrorstaten Pakistan den 14 august 2005 sa dobbeltmoralens yppersteprest og daværende ministerpresident, Kjell Magne Bondevik, blant annet følgende:
”Dere har brakt pakistanske mattradisjoner hit. Matvarer og krydder som tidligere nærmest var ukjente i norsk kjøkken, er nå lett tilgjengelig og vanlige i mange husholdninger.”
Mulig det, spørsmålet er om det ikke er litt for mye som er litt for lett tilgjengelig, ref de mange avsløringene som Mattilsynet har gjort ved spisesteder i Oslo som drives av det islamofascistiske herrefolket.
Ellers er jo faenskapet svært så nøye på hva de selv spiser. Det skal være halal-slaktet og må ikke inneholde svineprodukter. Dem om det. Kanskje vi vantro kjøtere skulle introdusere våre egne spesialkrav til det vi spiser. I stedet for halal-mat måtte det da bli haram-mat, siden haram er det motsatte av halal. Kriteriet for haram mat kunne da være at det i hele prosessen fra produksjon til konsum skulle være garantert uberørt av muslimer, gjerne sertifisert og merket f eks med en halvmåne i et forbudsskilt og teksten "Uberørt av muslimer", eller noe i den retning. Det burde minske risikoen for å få mat ”krydret” med kattemøkk, eller annen såkalt ”berikelse”.
Kilde:
Fant kattebæsj i «Pytt i Panne»
TV2 Nyhetene 7 november 2009
Poisoning the Infidels with Feces in UK and US
IslamWatch 14 February 2008
Det var rett og slett avføring. Malin fikk sjokk, kastet maten og brakk seg. Hun kontaktet mattilsynet, og ut fra syn og lukt trodde de det var menneskeavføring. Men produsenten Findus sendte det videre til analyse, og fant da ut at det var katteavføring. Findus sier de ser alvorlig på saken. Men de trekker ikke produktet tilbake.
– Vi mener dette dreier seg om et enkelt tilfelle. Det eksisterer ingen helserisiko, noe som også støttes av mattilsynet, sier adm. direktør i Findus, Øivind Moen. Findus tror det hele kan dreie seg om sabotasje.
Det er vel ikke så usannsynlig, snarere tvert i mot. Katter har formodentlig ikke uten videre adgang til Findus sine produksjonsanlegg. Spørsmålet blir da hvem i all verden som kan ha stått bak denne sabotasjen. Det VET vi selvsagt ikke med sikkerhet. Det vi imidlertid vet med sikkerhet er at både i Ummah Kingdom og i USA er muslimer dømt for å ha forgiftet med avføring mat som var beregnet på de vantro kjøterne, ref postingen 21 februar 2008. Denne formen for kjemisk/biologisk jihad faller selvsagt helt innenfor rammene til Koranen (9:5) for en hvilken som helst muslim, når som helst og hvor som helst.
Under sin tale til de muslimske okkupasjonstroppene fra den illegitime terrorstaten Pakistan den 14 august 2005 sa dobbeltmoralens yppersteprest og daværende ministerpresident, Kjell Magne Bondevik, blant annet følgende:
”Dere har brakt pakistanske mattradisjoner hit. Matvarer og krydder som tidligere nærmest var ukjente i norsk kjøkken, er nå lett tilgjengelig og vanlige i mange husholdninger.”
Mulig det, spørsmålet er om det ikke er litt for mye som er litt for lett tilgjengelig, ref de mange avsløringene som Mattilsynet har gjort ved spisesteder i Oslo som drives av det islamofascistiske herrefolket.
Ellers er jo faenskapet svært så nøye på hva de selv spiser. Det skal være halal-slaktet og må ikke inneholde svineprodukter. Dem om det. Kanskje vi vantro kjøtere skulle introdusere våre egne spesialkrav til det vi spiser. I stedet for halal-mat måtte det da bli haram-mat, siden haram er det motsatte av halal. Kriteriet for haram mat kunne da være at det i hele prosessen fra produksjon til konsum skulle være garantert uberørt av muslimer, gjerne sertifisert og merket f eks med en halvmåne i et forbudsskilt og teksten "Uberørt av muslimer", eller noe i den retning. Det burde minske risikoen for å få mat ”krydret” med kattemøkk, eller annen såkalt ”berikelse”.
Kilde:
Fant kattebæsj i «Pytt i Panne»
TV2 Nyhetene 7 november 2009
Poisoning the Infidels with Feces in UK and US
IslamWatch 14 February 2008
lørdag 7. november 2009
Reprise på 911
Man kunne vel for så vidt ha sagt det på forhånd, og en del av kommentatorene på JihadWatch sa det for så vidt på forhånd også: Den dominerende reaksjon fra politikere og media på massakren i Fort Hood i Texas blir en ren reprise på reaksjonene etter terrorangrepet 11 september, dvs en voldsom bekymring for at dette skal “slå tilbake” på muslimene.
At det bare i USA finnes anslagsvis 5-6 millioner og på verdensbasis ca 1.6-1.7 milliarder som bekjenner seg til den samme kompakte ultimate djevelskapen som Nidal Malik Hasan ser ikke ut til å bekymre noen. Denne perversiteten av en reaksjon har vi for så vidt sett i Norge også. Den forrige sjefen for Purkens Shariatjeneste (PST), Jørn Holme, var mer bekymret for reaksjonene på eventuelle muslimske terroraksjoner i Norge enn for terroraksjoner som sådan. Det disse hjernedøde grauthuene tydeligvis ikke vil forstå er at man trenger ikke bekymre seg for reaksjoner på muslimsk terror hvis man fjerner den muslimske terroren, hvilket i klartspråk er å fjerne islam.
I stedet når det Edvin Vik på Antipsykopatisk Senter i sin tid kalte ”påtattidioti” stadig nye høyder. Man snakker om at ”motivet er uklart” for det som skjedde i Fort Hood.
Hva med å se i Koranen?
Hva med å se på Muhammeds eksempel?
Hva med å se på islams historie?
Hva med at øyenvitner kan fortelle at han ropte ”Allah Akbar” mens han fyrte løs?
Hva med å erkjenne det teologiske og historiske faktum at islam PÅBYR ALLE muslimer evig krig mot annerledes troende, og at alle generasjoner muslimer gjennom 1400 år har forsøkt å etterleve dette så langt de har hatt resurser til det, og det fortsetter de med hver eneste dag verden over?
Nå er imidlertid dette ikke noen oppfordring til å angripe muslimer eller muslimsk utseende personer verken i Norge eller USA. Snarere tvert i mot. Saken er nemlig den at amerikanerne har ingen verdens grunn til å beklage seg. Et flertall, et overveldende flertall, et nesten enstemmig flertall stemte nemlig for at denne massakren skulle skje temmelig nøyaktig et år før den skjedde, dvs ved presidentvalget høsten 2008. Før folk begriper at å velge politikere som tolererer islam har nettopp slike konsekvenser kommer man ingen vei.
I så måte var forskjellen på Obama og MacCain ikke synderlig stor. MacCain sin islamofili var ikke særlig mindre enn Obamas, bare litt annerledes. Den hjernedøde tufsen snakket om at han ville ”forfølge bin Laden til helvetets porter om nødvendig”. Han kan ta det helt med ro, det blir ikke nødvendig. Helvetets porter vil selv innhente og oppsluke USA hvis ikke amerikanerne velger en president som utrydder islam fra amerikansk jord og stiller USA i spissen for et globalt korstog som en gang for alle befrir verden fra all sivilisasjons kollektive fiende.
At amerikanerne på toppen av det hele valgte det største av to onder i fjor høst gjør selvsagt ikke saken bedre, selv om forskjellen er langt mindre enn hva man ynder å fremstille den som på den republikanske høyresiden i USA. Uansett, på basis av valget i 2008 har ingen amerikaner noen rett, verken moralsk eller juridisk, til å angripe eller trakassere muslimer. Det eneste den massive majoriteten av dem fortjener å høre om Fort Wood er:
You bloody well VOTED for it!
Og det vil selvfølgelig også applisere på Norge, ikke hvis, men når en muslim i det norske Forsvaret gjør noe lignende.
Kilde:
- Det kommer til å bli verre
ABC Nyheter 7 november 2009
At det bare i USA finnes anslagsvis 5-6 millioner og på verdensbasis ca 1.6-1.7 milliarder som bekjenner seg til den samme kompakte ultimate djevelskapen som Nidal Malik Hasan ser ikke ut til å bekymre noen. Denne perversiteten av en reaksjon har vi for så vidt sett i Norge også. Den forrige sjefen for Purkens Shariatjeneste (PST), Jørn Holme, var mer bekymret for reaksjonene på eventuelle muslimske terroraksjoner i Norge enn for terroraksjoner som sådan. Det disse hjernedøde grauthuene tydeligvis ikke vil forstå er at man trenger ikke bekymre seg for reaksjoner på muslimsk terror hvis man fjerner den muslimske terroren, hvilket i klartspråk er å fjerne islam.
I stedet når det Edvin Vik på Antipsykopatisk Senter i sin tid kalte ”påtattidioti” stadig nye høyder. Man snakker om at ”motivet er uklart” for det som skjedde i Fort Hood.
Hva med å se i Koranen?
Hva med å se på Muhammeds eksempel?
Hva med å se på islams historie?
Hva med at øyenvitner kan fortelle at han ropte ”Allah Akbar” mens han fyrte løs?
Hva med å erkjenne det teologiske og historiske faktum at islam PÅBYR ALLE muslimer evig krig mot annerledes troende, og at alle generasjoner muslimer gjennom 1400 år har forsøkt å etterleve dette så langt de har hatt resurser til det, og det fortsetter de med hver eneste dag verden over?
Nå er imidlertid dette ikke noen oppfordring til å angripe muslimer eller muslimsk utseende personer verken i Norge eller USA. Snarere tvert i mot. Saken er nemlig den at amerikanerne har ingen verdens grunn til å beklage seg. Et flertall, et overveldende flertall, et nesten enstemmig flertall stemte nemlig for at denne massakren skulle skje temmelig nøyaktig et år før den skjedde, dvs ved presidentvalget høsten 2008. Før folk begriper at å velge politikere som tolererer islam har nettopp slike konsekvenser kommer man ingen vei.
I så måte var forskjellen på Obama og MacCain ikke synderlig stor. MacCain sin islamofili var ikke særlig mindre enn Obamas, bare litt annerledes. Den hjernedøde tufsen snakket om at han ville ”forfølge bin Laden til helvetets porter om nødvendig”. Han kan ta det helt med ro, det blir ikke nødvendig. Helvetets porter vil selv innhente og oppsluke USA hvis ikke amerikanerne velger en president som utrydder islam fra amerikansk jord og stiller USA i spissen for et globalt korstog som en gang for alle befrir verden fra all sivilisasjons kollektive fiende.
At amerikanerne på toppen av det hele valgte det største av to onder i fjor høst gjør selvsagt ikke saken bedre, selv om forskjellen er langt mindre enn hva man ynder å fremstille den som på den republikanske høyresiden i USA. Uansett, på basis av valget i 2008 har ingen amerikaner noen rett, verken moralsk eller juridisk, til å angripe eller trakassere muslimer. Det eneste den massive majoriteten av dem fortjener å høre om Fort Wood er:
You bloody well VOTED for it!
Og det vil selvfølgelig også applisere på Norge, ikke hvis, men når en muslim i det norske Forsvaret gjør noe lignende.
Kilde:
- Det kommer til å bli verre
ABC Nyheter 7 november 2009
fredag 6. november 2009
Malplassert sjokk og forbauselse
Bare to dager etter at en såkalt afghansk ”politimann” som viste seg å tilhøre Taliban skjøt og drepte 6 britiske soldater i Afghanistan slo en annen muslim til, denne gangen en amerikansk militær, og drepte 13 amerikanere på militærbasen Fort Hood i Texas. Utrolig nok er det ikke bare noen, men faktisk ganske mange, som bruker ord som ”sjokkert” og ”forbauset” når de skal beskrive sin reaksjon på disse begivenhetene.
Hvor små teskjeer må enkelte ha det inn med?
Å være sjokkert eller forbauset over dette er like malplassert som å være sjokkert eller forbauset over at en kristen prest forkynner at Jesus ble korsfestet. Jesu død på korset er nemlig den vei til frelse som kristendommen forkynner, mens det å drepe og dø for Allah er veien til frelse i følge islam.
Episoder som dette har vi hatt en rekke av tidligere, og vi vil få flere så lenge vi tillater denne perverse dødskulten å eksistere i noen som helst form noe sted på kloden. Så enkelt er det faktisk.
Norske medier sin dekning av denne saken er for øvrig et kapittel for seg selv som det kunne sies en god del om. Det er det imidlertid gjort annet steds, nærmere bestemt på document.no. Her skal vi derfor nøye oss med å konstatere at TV2 nok en gang ligger på et i hvert fall litt høyere og mer redelig nivå enn storparten av de øvrige norske nyhetskanalene. I sin omtale av saken kl 18:30 6 oktober var saken deres hovedoppslag og det ble heller ikke lagt skjul på at drapsmannen ikke bare var muslim, men en meget hengiven muslim.
Et annet aspekt som det kan være verdt å knytte noen kommentarer til er hvilke reaksjoner massakren i Fort Hood skaper på mer eller mindre islamkritiske nettsteder og blogger der det skjedde, dvs i USA. Det første som da er verdt å konstatere er at Little Green Footballs med dette må sies å ha gått helt over fra den islamkritiske til den islamofile leir. Redaktøren Charles Johnsons fortielse og bagatellisering av saken går faktisk norske nyhetsmedier en høy gang. Men som ”Obama-frelst” hadde han vel ikke noe særlig annet valg. Obama er selvsagt personlig kriminelt medskyldig i det som skjedde sammen med enhver annen amerikansk politiker som er valgt på noe annet program enn å utrydde islam på amerikansk jord, og det er de jo egentlig alle sammen.
Ellers er reaksjonene hos amerikanske anti-islamister omtrent som forventet. JihadWatch gir en nøktern faktabasert omtale av saken uten altfor mange kommentarer i denne omgang. På The Jawa Report er det ironien som råder, mens Michelle Malkin og Debbie Schlussel ikke uventet tar bladet fra munnen, i den grad de to noen gang kan sies å ha hatt noe blad for munnen. Andre lesverdige kommentarer fra amerikanske antiislamister finnes blant annet på Confederate Yankee og Northern Virginiastan.
Politikvinnen Kim Munley (bildet til venstre) som til slutt skjøt og stoppet denne drapsroboten gjorde for øvrig en glimrende jobb, ikke bare ved at hun stoppet ham, men ved at hun ikke drepte ham. Hadde denne jihadisten blitt drept ville hele saken snart ha gått i glemmeboken sammen med de talløse andre daglige myrderiene i Allahs navn verden over.
Vi ønsker Nidal Malik Hasan av hjertet god bedring. Derved kan vi forhåpentligvis se frem til en rettssak som i lang tid daglig vil minne amerikanerne om konsekvensen av å tolerere islam på amerikansk jord, som vi bidra til å skjerpe motsetningene ikke bare mellom amerikanere og muslimer, men også mellom amerikanske patrioter og amerikanske quislinger – det siste er faktisk vel så viktig.
At denne saken alene vil føre til nulltoleranse av islam på amerikansk jord er vel for mye å håpe på, men i den grad den bidrar til det har de 13 som ble drept ikke dødd forgjeves. Dit MÅ nemlig USA, dit MÅ ethvert sivilisert (les: ikke-muslimsk) land som vil overleve som sådant.
Kilder:
Female Police Officer Credited With Stopping Fort Hood Massacre, Hailed a Hero
Fox News 6 November 2009
Hasan Called War on Terror ‘War Against Islam,’ Classmate Says
Faithfreedom 6 November 2009
Hvor små teskjeer må enkelte ha det inn med?
Å være sjokkert eller forbauset over dette er like malplassert som å være sjokkert eller forbauset over at en kristen prest forkynner at Jesus ble korsfestet. Jesu død på korset er nemlig den vei til frelse som kristendommen forkynner, mens det å drepe og dø for Allah er veien til frelse i følge islam.
Episoder som dette har vi hatt en rekke av tidligere, og vi vil få flere så lenge vi tillater denne perverse dødskulten å eksistere i noen som helst form noe sted på kloden. Så enkelt er det faktisk.
Norske medier sin dekning av denne saken er for øvrig et kapittel for seg selv som det kunne sies en god del om. Det er det imidlertid gjort annet steds, nærmere bestemt på document.no. Her skal vi derfor nøye oss med å konstatere at TV2 nok en gang ligger på et i hvert fall litt høyere og mer redelig nivå enn storparten av de øvrige norske nyhetskanalene. I sin omtale av saken kl 18:30 6 oktober var saken deres hovedoppslag og det ble heller ikke lagt skjul på at drapsmannen ikke bare var muslim, men en meget hengiven muslim.
Et annet aspekt som det kan være verdt å knytte noen kommentarer til er hvilke reaksjoner massakren i Fort Hood skaper på mer eller mindre islamkritiske nettsteder og blogger der det skjedde, dvs i USA. Det første som da er verdt å konstatere er at Little Green Footballs med dette må sies å ha gått helt over fra den islamkritiske til den islamofile leir. Redaktøren Charles Johnsons fortielse og bagatellisering av saken går faktisk norske nyhetsmedier en høy gang. Men som ”Obama-frelst” hadde han vel ikke noe særlig annet valg. Obama er selvsagt personlig kriminelt medskyldig i det som skjedde sammen med enhver annen amerikansk politiker som er valgt på noe annet program enn å utrydde islam på amerikansk jord, og det er de jo egentlig alle sammen.
Ellers er reaksjonene hos amerikanske anti-islamister omtrent som forventet. JihadWatch gir en nøktern faktabasert omtale av saken uten altfor mange kommentarer i denne omgang. På The Jawa Report er det ironien som råder, mens Michelle Malkin og Debbie Schlussel ikke uventet tar bladet fra munnen, i den grad de to noen gang kan sies å ha hatt noe blad for munnen. Andre lesverdige kommentarer fra amerikanske antiislamister finnes blant annet på Confederate Yankee og Northern Virginiastan.
Politikvinnen Kim Munley (bildet til venstre) som til slutt skjøt og stoppet denne drapsroboten gjorde for øvrig en glimrende jobb, ikke bare ved at hun stoppet ham, men ved at hun ikke drepte ham. Hadde denne jihadisten blitt drept ville hele saken snart ha gått i glemmeboken sammen med de talløse andre daglige myrderiene i Allahs navn verden over.Vi ønsker Nidal Malik Hasan av hjertet god bedring. Derved kan vi forhåpentligvis se frem til en rettssak som i lang tid daglig vil minne amerikanerne om konsekvensen av å tolerere islam på amerikansk jord, som vi bidra til å skjerpe motsetningene ikke bare mellom amerikanere og muslimer, men også mellom amerikanske patrioter og amerikanske quislinger – det siste er faktisk vel så viktig.
At denne saken alene vil føre til nulltoleranse av islam på amerikansk jord er vel for mye å håpe på, men i den grad den bidrar til det har de 13 som ble drept ikke dødd forgjeves. Dit MÅ nemlig USA, dit MÅ ethvert sivilisert (les: ikke-muslimsk) land som vil overleve som sådant.
Kilder:
Female Police Officer Credited With Stopping Fort Hood Massacre, Hailed a Hero
Fox News 6 November 2009
Hasan Called War on Terror ‘War Against Islam,’ Classmate Says
Faithfreedom 6 November 2009
torsdag 5. november 2009
Medlemsrot hos ormeyngelen
Det desidert mest motbydelige, avskyelige og lavtstående avskum som eksisterer på norsk jord har over 40.000 medlemmer og får i 2009 utbetalt rundt 7,8 millioner kroner i offentlig støtte basert på medlemstallene. Størstedelen av støtten – på om lag 4,2 millioner kroner – kommer fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).
Og vi snakker IKKE om noen muslimsk organisasjon. Vi snakker om en bande lavpannede voldsaper som først og fremst gjør seg bemerket ved fysiske angrep på meningsmotstandere, inklusive flaskekasting og muligens også bruk av skytevåpen.
Nå viser det seg at dette avskummet også etter alt å dømme har svindlet seg til en ikke ubetydelig del av den offentlige støtten de har mottatt. Forbauselsen, så vel som forargelsen, var stor da Mari-Anne Hågvar mottok et brev fra SOS Rasisme onsdag forrige uke, der både hun og den to år gamle datteren var oppført som medlemmer av organisasjonen. I brevet ble hun bedt om å sende inn en slipp for å avkrefte medlemskap fra 1. juli 2007 til 31. desember 2008, og oppfordret til å kaste dersom hun ønsket å være medlem. Datteren, som var tre måneder gammel på innmeldingstidspunktet, var oppført som familiemedlem.
- Jeg har aldri vært i kontakt med SOS Rasisme, og heller ikke tenkt å melde meg inn. Og hvert fall ikke melde dattera mi inn, sier Hågvar til Klassekampen.
Myndighetene gransker nå SOS Rasisme for måten medlemmer blir vervet på.
– Det høres ut som de har en måte å verve medlemmer på som er på kanten av loven, sier Carl F. Gjerdrum i Fordelingsutvalget.
Det kan man nok trygt si, men det er nok lite trolig at disse kjæledeggene til den islamofile PK-eliten mister noen statsstøtte av den grunn. Nå sitter han riktignok ikke på Stortinget lenger, men det var ikke SOS Rasisme en viss saueskolt fra Ulvik i Hardanger var ute etter å frata statsstøtten, det var Human Rights Service.
Kilder:
Uryddig medlems-verving
Klassekampen 5 november 2009
Gransker mulig medlemsrot i SOS Rasisme
Nationen 5 november 2009
Og vi snakker IKKE om noen muslimsk organisasjon. Vi snakker om en bande lavpannede voldsaper som først og fremst gjør seg bemerket ved fysiske angrep på meningsmotstandere, inklusive flaskekasting og muligens også bruk av skytevåpen.
Nå viser det seg at dette avskummet også etter alt å dømme har svindlet seg til en ikke ubetydelig del av den offentlige støtten de har mottatt. Forbauselsen, så vel som forargelsen, var stor da Mari-Anne Hågvar mottok et brev fra SOS Rasisme onsdag forrige uke, der både hun og den to år gamle datteren var oppført som medlemmer av organisasjonen. I brevet ble hun bedt om å sende inn en slipp for å avkrefte medlemskap fra 1. juli 2007 til 31. desember 2008, og oppfordret til å kaste dersom hun ønsket å være medlem. Datteren, som var tre måneder gammel på innmeldingstidspunktet, var oppført som familiemedlem.
- Jeg har aldri vært i kontakt med SOS Rasisme, og heller ikke tenkt å melde meg inn. Og hvert fall ikke melde dattera mi inn, sier Hågvar til Klassekampen.
Myndighetene gransker nå SOS Rasisme for måten medlemmer blir vervet på.
– Det høres ut som de har en måte å verve medlemmer på som er på kanten av loven, sier Carl F. Gjerdrum i Fordelingsutvalget.
Det kan man nok trygt si, men det er nok lite trolig at disse kjæledeggene til den islamofile PK-eliten mister noen statsstøtte av den grunn. Nå sitter han riktignok ikke på Stortinget lenger, men det var ikke SOS Rasisme en viss saueskolt fra Ulvik i Hardanger var ute etter å frata statsstøtten, det var Human Rights Service.
Kilder:
Uryddig medlems-verving
Klassekampen 5 november 2009
Gransker mulig medlemsrot i SOS Rasisme
Nationen 5 november 2009
onsdag 4. november 2009
Way to go!
Familien Kausar er bosatt i Kashmir, på indisk side, ca 2 norske mil fra den såkalte kontrollinjen mellom det frie Kashmir og den muslimskokkuperte delen. Om familien er muslimer eller hinduer fremgår ikke helt krystallklart av historien, men det meste tyder på at de må være muslimer. De bor i et område med tett skogvekst, og et yndet skjulested for terrorgrupper som sniker seg over grensen fra muslimskokkupert India, også kjent som den illegitime terrorstaten Kashmir.
21 år gamle Rukhsana Kausar (bildet til venstre) var hjemme sammen med sine foreldre og sin bror da to bevæpnede terrorister trengte seg inn i huset og forlangte mat og husly for natten. Dette er noe som rett som det er skjer i dette området. Noen av den muslimske befolkningen i Kashmir tar i mot terrorister med åpne armer og gir dem kongelig oppvartning fordi de sympatiserer med disse drapsrobotene. Andre gjør ikke nødvendigvis det, men de tør ikke annet enn å adlyde av frykt for hva som skjer hvis de nekter.
Men Rukhsanas far gjorde ingen av delene. Han ba dem dra til helvete og ville slett ikke gi dem verken mat eller husly. Det gikk som det måtte gå, terroristene begynte å skamslå han. Rukhsana som hadde gjemt seg under en seng hørte farens smerteskrik og klarte ikke å ligge stille. Hun krøp frem, fikk på en eller annen måte tak i en øks og slo til en av terroristene med den. Da han falt sammen snappet hun automatgeværet fra ham, skjøt og drepte ham på stedet til tross for at hun aldri hadde brukt et skytevåpen før i hele sitt liv. Synet av en ung kvinne med en ildsprutende Kalashnikov skremte tydeligvis vettet av den andre terroristen som flyktet for livet. Rukhsana sendte en salve etter ham og såret ham under flukten, men han kom seg unna.
Senere er det kommet for en dag at mannen Rukhsana skjøt og drepte var Uzafa Shah, en av lederskapet i den muslimske terroristorganisasjonen Lashkar-e-Taiba. Indisk politi roser Rukhsana opp i skyene for henne resolutte og modige opptreden.
STOPP EN HALV!!!
Roser henne opp i skyene??
Skal hun ikke tiltales for forsettlig drap da?
Nei, hun skal visstnok ikke det. Men det ville nok ha blitt enden på visa om en sammenlignbar episode hadde funnet sted her til lands, i tillegg til et fakkeltog eller tre, samt godhets/ondskaps (stryk det som ikke passer) industriens idignasjon over at terroristens såkalte ”menneskerettigheter” hadde blitt krenket.
Kilde:
Farmer's daughter disarms terrorist and shoots him dead with AK47
Daily Telegraph 29 September 2009
21 år gamle Rukhsana Kausar (bildet til venstre) var hjemme sammen med sine foreldre og sin bror da to bevæpnede terrorister trengte seg inn i huset og forlangte mat og husly for natten. Dette er noe som rett som det er skjer i dette området. Noen av den muslimske befolkningen i Kashmir tar i mot terrorister med åpne armer og gir dem kongelig oppvartning fordi de sympatiserer med disse drapsrobotene. Andre gjør ikke nødvendigvis det, men de tør ikke annet enn å adlyde av frykt for hva som skjer hvis de nekter.Men Rukhsanas far gjorde ingen av delene. Han ba dem dra til helvete og ville slett ikke gi dem verken mat eller husly. Det gikk som det måtte gå, terroristene begynte å skamslå han. Rukhsana som hadde gjemt seg under en seng hørte farens smerteskrik og klarte ikke å ligge stille. Hun krøp frem, fikk på en eller annen måte tak i en øks og slo til en av terroristene med den. Da han falt sammen snappet hun automatgeværet fra ham, skjøt og drepte ham på stedet til tross for at hun aldri hadde brukt et skytevåpen før i hele sitt liv. Synet av en ung kvinne med en ildsprutende Kalashnikov skremte tydeligvis vettet av den andre terroristen som flyktet for livet. Rukhsana sendte en salve etter ham og såret ham under flukten, men han kom seg unna.
Senere er det kommet for en dag at mannen Rukhsana skjøt og drepte var Uzafa Shah, en av lederskapet i den muslimske terroristorganisasjonen Lashkar-e-Taiba. Indisk politi roser Rukhsana opp i skyene for henne resolutte og modige opptreden.
STOPP EN HALV!!!
Roser henne opp i skyene??
Skal hun ikke tiltales for forsettlig drap da?
Nei, hun skal visstnok ikke det. Men det ville nok ha blitt enden på visa om en sammenlignbar episode hadde funnet sted her til lands, i tillegg til et fakkeltog eller tre, samt godhets/ondskaps (stryk det som ikke passer) industriens idignasjon over at terroristens såkalte ”menneskerettigheter” hadde blitt krenket.
Kilde:
Farmer's daughter disarms terrorist and shoots him dead with AK47
Daily Telegraph 29 September 2009
tirsdag 3. november 2009
Støtte til muslimske “reformister”?
I løpet av forholdsvis kort tid har motstandsbevegelsen EDL (English Defence League) gjort seg nokså sterkt bemerket i Ummah Kingdom. Det hevdes at det er den raskest voksende motstandsbevegelsen mot islamiseringen av Vest-Europa. Det er vanskelig å få kontrollert, men de har helt klart samlet betydelig støtte og gjort seg nokså sterkt bemerket.
Så langt må man også kunne si at EDL har opptrådt på mange måter mønstergyldig. De har operert helt og fullt innenfor lovlige rammer, de har ikke benyttet seg av vold, og de fysiske angrep de selv har vært utsatt for fra noe perverst søppel som kaller seg antifascister har nok mest av alt bidratt til øket sympati og støtte for EDL hos mange briter.
De har imidlertid også sagt en ting som er verdt å merke seg, nemlig at de ”strekker ut hånden til moderate muslimer”. Nå kan det selvsagt tolkes på flere måter, men en aldri så liten gul varsellampe bør blinke på basis av et slikt utsagn.
Her hjemme på berget har leder for SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), Arne Tumyr, blant annet også uttalt at han ikke har noe mot islam som religion, det er islam som ”en totalitær politisk ideologi med slektskap til nazismen og kommunismen” han er motstander av, og han hevder også at mange muslimer i Norge er motstandere av islam.
Det kan i denne forbindelse være grunn til å minne om at ”islam som religion” finnes ikke. Det eneste som finnes er djevelskap forkledd som religion, og denne djevelskapen er uløselig vevet sammen med det såkalte politiske islam. Er man motstander av det politiske islam er man motstander av islam, fordi noe upolitisk islam finnes ikke. Og er man motstander av islam er man i hvert fall ikke muslim. Det finnes ingenting i islam som er verdt å ta vare på. Det finnes ingenting i islam som er verdt å forsvare. Det finnes ingenting i islam som ikke bare er verdt å forkaste, forbanne og fordømme.
Så langt er det enkelt, men så kommer den vanskelige biten. Til tross for dette lar det seg ikke benekte at det blant mennesker som kaller seg muslimer finnes en del som reagerer mot de mange uhyrlighetene i islam, som forsøker å bekjempe dem og å forandre og reformere islam fra innsiden. Mange setter livet på spill i denne prosessen, og noen mister det til og med. Fra Norge kjenner vi historien om Samira Munir. Så lenge hun levde kalte hun seg muslim, men ble nærmest daglig truet på livet på grunn av sin kamp mot kvinneundertrykkelsen i islam. Det er også mye som tyder på hun til slutt ble myrdet på grunn av det, men at sharia-gestapistene kamuflerte den siden av saken ved å klassifisere det som selvmord.
Hvordan skal man så forholde seg til mennesker som Samira Munir? Skal man, på basis av hva islam egentlig er avvise ethvert samarbeide med og støtte til dem så lenge de fortsatt kaller seg muslimer, eller skal man, som EDL og muligens også Tumyr gir uttrykk for, strekke ut hånden?
Så lenge det hele befinner seg på det teoretiske og ideologiske plan kan svaret synes enkelt. Muslimer MÅ avsverge islam totalt og betingelseløst for å bli ansett å tilhøre den siviliserte del av menneskeheten. Men når det blir levende mennesker av kjøtt og blod av det, for ikke å snakke om døde mennesker, er det ikke fullt så enkelt lenger.
29 oktober 2009 publisere bloggen American Thinker en artikkel om dette, forfattet av Madeline Brooks. Her argumenterer hun sterkt for at man må støtte og samarbeide med muslimer som forsøker å reformere islam fra innsiden. Hun er åpenbart nokså uvitende om hva islam egentlig lærer og at en reformasjon av islam bare vil gjøre vondt verre. Da kristendommen i sin tid ble såkalt reformert innebar det at man gikk tilbake til Bibelen og til Jesus. Å reformere islam vil da innebære å gå tilbake til Muhammed og Koranen, men det har stikk motsatt virkning. Jo mer kristne og kristendom fjerner seg fra Bibelen og fra Jesus jo større er sjansen for at religionen kan bli misbrukt til å legitimere overgrep. Med islam er det omvendt. Jo nærmere man kommer Koranen og Muhammed jo jævligere blir islam.
Madeline Brooks sin grunntanke om reformasjon som en løsning er derfor i utgangspunktet totalt på trynet. Hun blir da også kraftig imøtegått av mange som kommenterer artikkelen hennes.
Men hun stiller likevel ett spørsmål som det ikke er så fort gjort å bli ferdig med. Det spørsmålet retter hun til anti-islamister som avviser ethvert samarbeide med dem som prøver å bekjempe ondskapen i islam fra innsiden. Spørsmålet lyder i all enkelhet:
Hva ville dere ha gjort hvis dere var født som muslimer, men reagerte mot ondskapen i islam og ønsket å bekjempe den?
Det kan ingen svare på som ikke selv var født som muslim. I relativ trygget, på avstand, fra sofakroken er det lett å forlange at disse må avsverge islam og erklære seg som ikke-muslimer. Men i praksis er det ikke fullt så enkelt. På den ene siden MÅ man faktisk kreve det, å ikke gjøre det innebærer en form for anerkjennelse av at det finnes noe i islam som verdt å holde fast ved, og det er løgn. På den annen side, ved å gjøre det forlanger man noe som stiller nesten umenneskelig krav til dem man forlanger det av, krav man ikke har anelse om man selv hadde klart å møte om man var blitt født under denne forbannelsen.
Noe enkelt svar på dette finnes ikke. Det nærmeste man kommer et svar er kanskje ved å snu på en uttalelse fra USAs tidligere president George W Bush. I forbindelse med kampen mot terror uttalte han at ”de som ikke er med oss er mot oss”. Kanskje det, men dette kan også sies på en annen måte. ”De som ikke er mot oss er med oss”, og MOT oss er i hvert fall såkalte muslimer som oppriktig forsøker å bekjempe djevelskapen i islam fra innsiden IKKE.
Kilde:
Can Islam Reform from Within?
American Thinker 29 October 2009
Så langt må man også kunne si at EDL har opptrådt på mange måter mønstergyldig. De har operert helt og fullt innenfor lovlige rammer, de har ikke benyttet seg av vold, og de fysiske angrep de selv har vært utsatt for fra noe perverst søppel som kaller seg antifascister har nok mest av alt bidratt til øket sympati og støtte for EDL hos mange briter.
De har imidlertid også sagt en ting som er verdt å merke seg, nemlig at de ”strekker ut hånden til moderate muslimer”. Nå kan det selvsagt tolkes på flere måter, men en aldri så liten gul varsellampe bør blinke på basis av et slikt utsagn.
Her hjemme på berget har leder for SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), Arne Tumyr, blant annet også uttalt at han ikke har noe mot islam som religion, det er islam som ”en totalitær politisk ideologi med slektskap til nazismen og kommunismen” han er motstander av, og han hevder også at mange muslimer i Norge er motstandere av islam.
Det kan i denne forbindelse være grunn til å minne om at ”islam som religion” finnes ikke. Det eneste som finnes er djevelskap forkledd som religion, og denne djevelskapen er uløselig vevet sammen med det såkalte politiske islam. Er man motstander av det politiske islam er man motstander av islam, fordi noe upolitisk islam finnes ikke. Og er man motstander av islam er man i hvert fall ikke muslim. Det finnes ingenting i islam som er verdt å ta vare på. Det finnes ingenting i islam som er verdt å forsvare. Det finnes ingenting i islam som ikke bare er verdt å forkaste, forbanne og fordømme.
Så langt er det enkelt, men så kommer den vanskelige biten. Til tross for dette lar det seg ikke benekte at det blant mennesker som kaller seg muslimer finnes en del som reagerer mot de mange uhyrlighetene i islam, som forsøker å bekjempe dem og å forandre og reformere islam fra innsiden. Mange setter livet på spill i denne prosessen, og noen mister det til og med. Fra Norge kjenner vi historien om Samira Munir. Så lenge hun levde kalte hun seg muslim, men ble nærmest daglig truet på livet på grunn av sin kamp mot kvinneundertrykkelsen i islam. Det er også mye som tyder på hun til slutt ble myrdet på grunn av det, men at sharia-gestapistene kamuflerte den siden av saken ved å klassifisere det som selvmord.
Hvordan skal man så forholde seg til mennesker som Samira Munir? Skal man, på basis av hva islam egentlig er avvise ethvert samarbeide med og støtte til dem så lenge de fortsatt kaller seg muslimer, eller skal man, som EDL og muligens også Tumyr gir uttrykk for, strekke ut hånden?
Så lenge det hele befinner seg på det teoretiske og ideologiske plan kan svaret synes enkelt. Muslimer MÅ avsverge islam totalt og betingelseløst for å bli ansett å tilhøre den siviliserte del av menneskeheten. Men når det blir levende mennesker av kjøtt og blod av det, for ikke å snakke om døde mennesker, er det ikke fullt så enkelt lenger.
29 oktober 2009 publisere bloggen American Thinker en artikkel om dette, forfattet av Madeline Brooks. Her argumenterer hun sterkt for at man må støtte og samarbeide med muslimer som forsøker å reformere islam fra innsiden. Hun er åpenbart nokså uvitende om hva islam egentlig lærer og at en reformasjon av islam bare vil gjøre vondt verre. Da kristendommen i sin tid ble såkalt reformert innebar det at man gikk tilbake til Bibelen og til Jesus. Å reformere islam vil da innebære å gå tilbake til Muhammed og Koranen, men det har stikk motsatt virkning. Jo mer kristne og kristendom fjerner seg fra Bibelen og fra Jesus jo større er sjansen for at religionen kan bli misbrukt til å legitimere overgrep. Med islam er det omvendt. Jo nærmere man kommer Koranen og Muhammed jo jævligere blir islam.
Madeline Brooks sin grunntanke om reformasjon som en løsning er derfor i utgangspunktet totalt på trynet. Hun blir da også kraftig imøtegått av mange som kommenterer artikkelen hennes.
Men hun stiller likevel ett spørsmål som det ikke er så fort gjort å bli ferdig med. Det spørsmålet retter hun til anti-islamister som avviser ethvert samarbeide med dem som prøver å bekjempe ondskapen i islam fra innsiden. Spørsmålet lyder i all enkelhet:
Hva ville dere ha gjort hvis dere var født som muslimer, men reagerte mot ondskapen i islam og ønsket å bekjempe den?
Det kan ingen svare på som ikke selv var født som muslim. I relativ trygget, på avstand, fra sofakroken er det lett å forlange at disse må avsverge islam og erklære seg som ikke-muslimer. Men i praksis er det ikke fullt så enkelt. På den ene siden MÅ man faktisk kreve det, å ikke gjøre det innebærer en form for anerkjennelse av at det finnes noe i islam som verdt å holde fast ved, og det er løgn. På den annen side, ved å gjøre det forlanger man noe som stiller nesten umenneskelig krav til dem man forlanger det av, krav man ikke har anelse om man selv hadde klart å møte om man var blitt født under denne forbannelsen.
Noe enkelt svar på dette finnes ikke. Det nærmeste man kommer et svar er kanskje ved å snu på en uttalelse fra USAs tidligere president George W Bush. I forbindelse med kampen mot terror uttalte han at ”de som ikke er med oss er mot oss”. Kanskje det, men dette kan også sies på en annen måte. ”De som ikke er mot oss er med oss”, og MOT oss er i hvert fall såkalte muslimer som oppriktig forsøker å bekjempe djevelskapen i islam fra innsiden IKKE.
Kilde:
Can Islam Reform from Within?
American Thinker 29 October 2009
mandag 2. november 2009
Antirasisme = antisemittisme
I Sverige har en såkalt ”radikal” muslim ved navn Muhammed Omar startet arbeidet med å bygge opp et åpenlyst antisemittisk parti. Med tanke på alle de beskyldningene om rasisme som har haglet mot svenske anti-islamister, hvordan de er blitt fremstilt som våre dagers nazister burde vel et åpenlyst jødefiendtlig parti være ”gefundenes fressen” for de svenske såkalte ”antirasistene”. Her skulle de virkelig ha noe å ta opp kampen mot.
Men er det det som skjer?
Selvfølgelig ikke. Det er nok større sjanse for å finne svenske såkalte ”antirasister” som MEDLEMMER av dette partiet enn at de skal løfte en finger for å bekjempe det. I arbeidet med å bygge opp dette partiet har nemlig Muhammed Omar søkt, og fått, større fra såkalte ekstremister på begge sider av den klassiske høyre-venstre aksen, og det er som kjent særlig på ytre venstre man finner dem som påberoper seg å være antirasister.
Så hva er egentlig antirasisme? Ikke noe særlig annet enn antisemittisme.
Nazister, kommunister og muslimer finner hverandre i et felles hat til jødene. At nazister og muslimer gjør det er ikke det minste rart etter som jødehatet er dypt forankret i begge ideologier. At også venstresiden henger seg på dette er kanskje litt overraskende, men det bør det egentlig ikke være. Selv om jødehat ikke er direkte en del av den kommunistiske ideologi slik det er for nazisme og islam har jøder tradisjonelt vært en forfulgt gruppe under mange kommunistiske regimer.
Kilde:
Radical Islamist Starts "Anti-Zionist" Party
Sveriges Radio via The Religion of Peace 2 November 2009
Men er det det som skjer?
Selvfølgelig ikke. Det er nok større sjanse for å finne svenske såkalte ”antirasister” som MEDLEMMER av dette partiet enn at de skal løfte en finger for å bekjempe det. I arbeidet med å bygge opp dette partiet har nemlig Muhammed Omar søkt, og fått, større fra såkalte ekstremister på begge sider av den klassiske høyre-venstre aksen, og det er som kjent særlig på ytre venstre man finner dem som påberoper seg å være antirasister.
Så hva er egentlig antirasisme? Ikke noe særlig annet enn antisemittisme.
Nazister, kommunister og muslimer finner hverandre i et felles hat til jødene. At nazister og muslimer gjør det er ikke det minste rart etter som jødehatet er dypt forankret i begge ideologier. At også venstresiden henger seg på dette er kanskje litt overraskende, men det bør det egentlig ikke være. Selv om jødehat ikke er direkte en del av den kommunistiske ideologi slik det er for nazisme og islam har jøder tradisjonelt vært en forfulgt gruppe under mange kommunistiske regimer.
Kilde:
Radical Islamist Starts "Anti-Zionist" Party
Sveriges Radio via The Religion of Peace 2 November 2009
søndag 1. november 2009
Omvendt æresdrap i New York
Den unike djevelskapen i islam kan noen ganger gi seg de rareste og mest merkelige utslag. At muslimske menn undertrykker, mishandler og ikke så rent sjelden dreper både sine koner og sine døtre fordi de ikke er muslimske nok, fordi de er blitt for ”vestlige” og fordi de angivelig har krenket deres ”ære” hører nærmest til dagens orden, både i den muslimske verden og blant det islamofascistiske herrefolket derfra som har invadert og overtar stadig mer av den vestlige verden.
Men denne historien fra New York handler ikke om det. I denne historien er den normaltilstanden som er skissert ovenfor nærmest snudd fullstendig på hodet. Her kan man nærmest snakke om et omvendt æresdrap, eller rettere sagt et forsøk på omvendt æresdrap siden offeret overlevde drapsforsøket.
Rabia Sarwar var, og er, en 37 år gammel muslimsk kvinne og etter alt å dømme en svært god muslim etter den omvendte aksen for godt-vondt som gjelder i islam i forhold til den siviliserte (les: ikke-muslimske) del av verden og menneskeheten. Hun var gift med 41 år gamle Naseem som i beste/verste (stryk det som ikke passer) fall må sies å ha vært en dårlig muslim. Da de to først møtte hverandre ga imidlertid Naseem inntrykk av å være en svært hengiven muslim i en slags omvendt utgave av den ”kjærlighets-jihad” som er omtalt i postingen 30 oktober.
Men Naseem var ingen god muslim. Da de var gift tvang han sin kone til å spise svinekjøtt, drikke alkohol og kle seg på en måte som hun oppfattet som sexy. Dette ble tydeligvis svært problematisk for henne, og etter at paret hadde lagt seg 27 oktober begynte hun å få tanker om å drepe sin mann. Det endte med at hun sto opp og hentet en kniv fra kjøkkenet. I ca en halvtime lå hun våken og samlet mot mens hjertet hamret vilt i brystet. Så kastet hun seg over sin sovende mann for å skjære over strupen hans. Hun mislykkes imidlertid med det, mannen våknet, tok fra henne kniven og forlot huset for å søke legehjelp og varsle politiet. Morgenen etter ble Rabia arrestert og siktet for drapsforsøk. Hun er for øvrig nå løslatt mot kausjon.
Hva islam kan gjøre med et menneskes sinn og tanker synes ikke å kjenne noen grenser når det gjelder å være opphav til ondskap. Hvis det hennes mann tvang henne til var så i strid med hennes såkalte ”religiøse” overbevisning, hvorfor i all verden forlangte hun ikke da skilsmisse? Hvorfor søkte hun ikke hjelp på annen måte, i stedet for forsøke og snikmyrde mannen mens han sov?
Nå har ikke kristne noe forbud mot å spise svinekjøtt eller drikke alkohol og innen rimelighetens grenser står også kristne kvinner fritt til å kle seg som de vil. Men det kan likevel tenkes at en ikke-kristen mann med en kristen kone vil presse eller tvinge henne til andre ting som er i strid med hennes tro. Så hva ville en kristen kvinne ha gjort i en lignende situasjon? Hun ville i hvert fall ikke finne noen støtte i Bibelen for å drepe ham. Om Rabia konsulterte Koranen eller andre muslimske skrifter før hun gikk i strupen på sin mann med en kjøkkenkniv sier historien ikke noe om, men hadde hun gjort det ville det ikke være vanskelig å finne hjemmel der for det hun forsøkte på.
Lik alle andre muslimske kvinner er Rabia fanget av islam, men hvor ellers enn i islam finner man at en fange er villig til å myrde for å forsvare sin egen tilværelse som fange?
Kilde:
Troubled Muslim woman who stabbed her husband told police 'I started thinking to kill him'
Daily News 31 October 2009 via The Religion of Peace
Men denne historien fra New York handler ikke om det. I denne historien er den normaltilstanden som er skissert ovenfor nærmest snudd fullstendig på hodet. Her kan man nærmest snakke om et omvendt æresdrap, eller rettere sagt et forsøk på omvendt æresdrap siden offeret overlevde drapsforsøket.
Rabia Sarwar var, og er, en 37 år gammel muslimsk kvinne og etter alt å dømme en svært god muslim etter den omvendte aksen for godt-vondt som gjelder i islam i forhold til den siviliserte (les: ikke-muslimske) del av verden og menneskeheten. Hun var gift med 41 år gamle Naseem som i beste/verste (stryk det som ikke passer) fall må sies å ha vært en dårlig muslim. Da de to først møtte hverandre ga imidlertid Naseem inntrykk av å være en svært hengiven muslim i en slags omvendt utgave av den ”kjærlighets-jihad” som er omtalt i postingen 30 oktober.
Men Naseem var ingen god muslim. Da de var gift tvang han sin kone til å spise svinekjøtt, drikke alkohol og kle seg på en måte som hun oppfattet som sexy. Dette ble tydeligvis svært problematisk for henne, og etter at paret hadde lagt seg 27 oktober begynte hun å få tanker om å drepe sin mann. Det endte med at hun sto opp og hentet en kniv fra kjøkkenet. I ca en halvtime lå hun våken og samlet mot mens hjertet hamret vilt i brystet. Så kastet hun seg over sin sovende mann for å skjære over strupen hans. Hun mislykkes imidlertid med det, mannen våknet, tok fra henne kniven og forlot huset for å søke legehjelp og varsle politiet. Morgenen etter ble Rabia arrestert og siktet for drapsforsøk. Hun er for øvrig nå løslatt mot kausjon.
Hva islam kan gjøre med et menneskes sinn og tanker synes ikke å kjenne noen grenser når det gjelder å være opphav til ondskap. Hvis det hennes mann tvang henne til var så i strid med hennes såkalte ”religiøse” overbevisning, hvorfor i all verden forlangte hun ikke da skilsmisse? Hvorfor søkte hun ikke hjelp på annen måte, i stedet for forsøke og snikmyrde mannen mens han sov?
Nå har ikke kristne noe forbud mot å spise svinekjøtt eller drikke alkohol og innen rimelighetens grenser står også kristne kvinner fritt til å kle seg som de vil. Men det kan likevel tenkes at en ikke-kristen mann med en kristen kone vil presse eller tvinge henne til andre ting som er i strid med hennes tro. Så hva ville en kristen kvinne ha gjort i en lignende situasjon? Hun ville i hvert fall ikke finne noen støtte i Bibelen for å drepe ham. Om Rabia konsulterte Koranen eller andre muslimske skrifter før hun gikk i strupen på sin mann med en kjøkkenkniv sier historien ikke noe om, men hadde hun gjort det ville det ikke være vanskelig å finne hjemmel der for det hun forsøkte på.
Lik alle andre muslimske kvinner er Rabia fanget av islam, men hvor ellers enn i islam finner man at en fange er villig til å myrde for å forsvare sin egen tilværelse som fange?
Kilde:
Troubled Muslim woman who stabbed her husband told police 'I started thinking to kill him'
Daily News 31 October 2009 via The Religion of Peace
Abonner på:
Innlegg (Atom)
